Innkalling styremøte 1/14 - Nasjonalpark

Commentaren

Transcriptie

Innkalling styremøte 1/14 - Nasjonalpark
Møteinnkalling
Utvalg:
Verneområdesty ret for Oksøy -Ryvi ngen og Flekkefjord
landskapsvernomr.
Møtested:
Haven, Fylkeshuset
Dato:
14.01.2014
Tid spunkt : 10:00
Eventuelt forfall må meldes snarest vararepresentant med kopi til
verneområdeforvalter. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.
Side 1
Side 2
Saksliste
Utvalgs saksnr
Innhold
Lukket
ST 1/14
Godkjenning av protokoll fra forrige møte, og
innkalling
ST 2/14
Referatsaker
RS 1/14
Bergesneset - rapport for prosjekt - e-post
2013/4411
RS 2/14
Retningslinjer for møtegodtgjøring
2012/3055
RS 3/14
Årsrapportering 2013 til VORF
2012/3055
RS 4/14
Østhus - ad mulig ulovlig anlagt steinbrygge på
gnr. 9 bnr. 2
2013/1609
RS 5/14
Endring av Oksøy-Ryvingen og Flekkefjord
landskapsvernområder til nasjonalpark –
invitasjon til møte og utsending av utkast til notat
2013/4334
RS 6/14
Protokolltilførsel og merknader til eventuell
nasjonalpark
2013/4334
ST 3/14
Oksøy-Ryvingen - Kristiansand - Flekksund - gnr
3 bnr 3 - oppføring av tilbygg for biodo
2013/6281
ST 4/14
Søgne - Herøya naturreservat - Oksøy-Ryvingen
landskapsvernområde - godkjenning av
skjøtselsplan
2012/3052
ST 5/14
Møteplan verneområdestyret 2014
2012/3055
ST 6/14
Verneområdestyrets opplæringseminar 2014
2012/3055
ST 7/14
Eventuelt
- Retningslinjer for tilbygg
Side 3
Ar kiv saksnr
ST 1/14 Godkjenning
av protokoll
fra forrige møte,
Side 4
og innkalling
ST 2/14 Referatsaker
Side 5
Side1 av 2
Fra:flekkerøyvel[[email protected]]
Dato:11.11.201305:03:14Til: Vikøyr, Bjørn Tittel:
Re:StøttetilretteleggingBergesneset
Hei Bjørn
Beklagerlitt treig tilbakemld.(mangeballeri luften fortiden;-)
Fakturaer sendt.(sevedl.)
Rapport- Sevedl.
Ha enfin uke
Hilsen
ThomasKristoffersen
22. oktober2013kl. 10:36skrevVikøyr, Bjørn <[email protected]
>:
Fakturasnarest.
Hilsen
Bjørn Vikøyr
verneområdeforvalter
for Oksøy-Ryvingenog Flekkefjordlandskapsvernområder
tlf +47 41473
912- +47 38 17 62 19 [email protected]
http://www.nasjonalparkstyre.no/no/Oksoy
-RyvingenBjørn Vikøyr
(Sendtfra iPhone)
Den22. okt. 2013kl. 10:33skrev"flekkerøyvel" <[email protected]
>:
Dener grei.
Lagerrapportog fakturaom et paruker,hvis deter ok for deg?
Hilsen
Thomas
mandag21. oktober2013skrevVikøyr, Bjørn følgende:
Dukansendefakturapå 20 000.Påførtimer i forhold til kjente timesatser240+ 30 for
motorsag/lignende
Ønskerogsåkort rapport i epostfor arkivering.
Hilsen
Bjørn Vikøyr
Side 6
file://fmvapdf01/PDFDocProc$/EPHORTE/499195.HTML
06.12.2013
Side2 av 2
verneområdeforvalter
for Oksøy-Ryvingenog Flekkefjordlandskapsvernområder
tlf +47 41473 912– +47 38 17 62 19 [email protected]
.
Fra: flekkerøy vel [mailto: [email protected]]
Sendt: 26. august 2013 09:44
Til: Vikøyr, Bjørn
Emne: Støtte tilrettelegging Bergesneset
Hei
I samarbeidsmøte
11.10.2012var O.R.L'splanerfor 2013:
- UtvideBeiteområdeti ORLpå Flekkerøy
- StøttetilretteleggingBergesnesetgjennomsamarbeidstiltakm/Temagruppen.
FlekkerøyVel'stemagruppehar fulgt fremdriftsplanenfor Bergesnesetog laget
nye1500metermed stier og 3 broer. Dugnadsinnsats
og engasjementer fremdeles
stigende.PåBergesnesethar Temagruppeni 2013lagt ned ca.200
dugnadstimer,lagt ut matriell for ca.7000,- og fått sponsetmatriell for ca.5000,-.
Vi har fått overveldenemangeog godetilbakemld.og ønskerå fortsette arbeidet.
FlekkerøyVel'stemagruppefor friluftsliv og grøntområdersøkerhervedom
21500,- i støtte til tilretteleggingBergesneset.Beløpeter i tråd med forespeilet
estimateri samarbeidstiltakBergesneset.
Mvh
ThomasKristoffersen
Side 7
file://fmvapdf01/PDFDocProc$/EPHORTE/499195.HTML
06.12.2013
Fylkesmanneni Vest-Agder
P-1
Miljøvernavdelingen
Vårreferanse:2011/6839
RAPPORT
for tilskudd til SammarbeidstiltakBergesprosjektet2013
FlekkerøyVel
ThomasKristoffersen
Utarbeidestitrase’erBergesneset
3. Tiltak:
kr 21500
4. Tilskuddfra fylkesmannen:
5. Bestillingsnr.
Beskrivelseav gjennomførtetiltak:
1. Organisasjon:
2. Ansvarligkontaktperson:
2330BVI
FlekkerøyVelhar ryddet og merket trase’3, 8 og 9. tott. Ca.1800meter.
orientering om tiltaket er gjennomført etter forutsetningene:
Tiltaket er gjennomført i henhold til fremdriftsplan for sammarbeidstiltaket
orientering om hvilke justeringer/endringer som eventuelt er foretatt underveis i prosjektet:
Trase’ nr 9 var ikke med i opprinnelig plan. Den er kommet til som resultat av at folk er begynt å bruke trase’en
som «snarvei» mot sør.
vurdering av tiltakets resultater:
Åretstiltak har gjort det praktiskå parkerei Rislevigahvismanønskerå gåtur til AnsteinsFyrytterst
på Bergesneset.Flekkerøy
Velhar fått sværtmangepositivetilbakemld.(ingennegative ) Flotte
badeplasserer blitt tilgjengeligefra landsiden.
Regnskap
:
Inntekter:
Tilskudd21500,-
................................
................................
...................
Utgifter:
Stirydding:
egeninnsats240,-pr.time,
ca.150timer
36000,-
Side 8
2
Motorsag/lignende30,-pr.time,
ca. 50timer
Matriell til 3 broer:
Matriell til skilt:
Stimerkingog skilting:
Egeninnsats240,- pr.time,
Ca.20timer
1500,2033,487,-
4800,-
Tott: 44820,- ..
................................
................................
...............................
Dato/underskrift:
11.11.2013 ThomasKristoffersen
Side 9
Faktura: 1
Flekkerøy Vel v/Thomas Kristoffersen
Paulen4
4625 FLEKKERØY
Kundenr:1
Fakturadato:11.11.13
Forfallsdato:21.11.13
Ordredato: 11.11.13
Deres ref:2330Bvi
Kontonr:8220.45.41031
E-post: [email protected]
Hjemmeside:www.4625.no
I
P
O
K
Fylkesmannen i Vest-Agder,Fakturamotak
Postboks 4104
2307 HAMAR
DFØ
Bestillereferanse 2330Bvi - Samarbeidstiltak Bergesprosjektet
Antall Art.nr
75
33
1
Tekst
Arbeidstimer
Arbeidstimermotorsag/lignende
matriell til broerog skilting
Enhetspris Rabatt MVA
240,00
0%
30,00
0%
2 510,00
0%
MVAgrunnlag 0%: 21500,00
MVA 0,00
Sum:21500,00
Etter forfall beregnes renter i henhold til forsinkelsesrenteloven
Ved betalingspåminnelsepåløpergebyr i henhold til inkassoforskriften§1-2
www.SendRegning.no
Kvittering
Innbetalt til konto
8220.45.41031
Betalingsinformasjon
Fakturanummer:1
Fakturadato:11.11.13
Beløp
Betalerens kontonummer
Betalingsfrist
GIRO
Vennligstoppgi fakturanummer ved betaling
Betalt av
Kundeidentifikasjon
(KID)
21.11.13
Underskrift ved girering
NB: denne utskriften
Belast
konto
Blankettnummer
21 500,00
kan ikke
brukes
i brevgiro.
Betalt til
Fylkesmannen i Vest-Agder,Fakturamotak
Postboks 4104
2307 HAMAR
NORGE
Sum
18000,00
990,00
2510,00
DFØ
Flekkerøy Vel v/Thomas Kristoffersen
Paulen4
4625 FLEKKERØY
NORGE
Kvittering
tilbake
Kroner
Øre
21500
00
Til konto
<
Side 10
4
>
82204541031
Blankettnummer
Side1 av 1
Fra: Kirsten Thyrum[[email protected]]
Dato: 18.12.2013 14:21:35
Til: Lutnæs, Paul Antoni Nilsen; Kollstrøm, Rolf; Vistnes, Ingunn Ims; Baardvik, Bjørn Morten; Birkeland,
Ingve; Skjemstad, Oddrun; Skjemstad, Oddrun; Blixgård, Asgeir Kvalvåg; Etnestad Hanne; Skansen Ronny;
Rundhaug Ole Petter; Lamo Torhild; Wika Jannike Elise; [email protected]; Haug, Astrid Alice;
Sørensen, Raymond; Grevrusten, Stein Magne; Børve, Lars; Ulvund, Tore Rødseth; Nedrelo Eldrid; Dalen,
Bjørn; Thingnes Anders Voss; Sørensen, Raymond; Grevrusten, Stein Magne; Sveen, Kari; Snøtun, Magnus;
Rognstad, Kjell Joar; Ullring, Ulf; Moen Hege Sæther; Fjørtoft Helene Børretzen; Knagenhjelm Maria Collett;
Røyrvik Alf Erik; Røyrvik Alf Erik; Nornes Anbjørg; Nornes Anbjørg; Berge, Magnhild; Sødergren, Guro;
Christensen, Mikkel Emil; Haugen, Tarjei; Odden Alf; Vikøyr, Bjørn; Buttingsrud Trond Erik; Köller Peter C. A.;
Olsen Monika
Tittel: Retningslinjer for møtegodtgjøring
Vedlagtfølgerretningslinjerfor møtegodtgjøringfor styremedlemmeri endeligversjon.Disseer ogsålagt ut
på sharepoint.
Det har ogsåkommetnyesatserfor møtegodtgjøringetc for 2014,derefinner dennelinkenlengerned i
dokumentet.
http://sph.dep.no/Personalmeldinger/2013
-PMer/PM-2013-11-Administrative-bestemmelser---endringerav-satser/
Med hilsen
Kirsten Thyrum
seniorrådgiver, nasjonalparkseksjonen
cid:
ima
ge
Miljødirektoratet
Telefon: 03400 / 73 58 05 00
Mobil: 905 92 486
Nett: www.miljødirektoratet.no
- www.miljøstatus.no
Side 11
file://fmvapdf01/PDFDocProc$/EPHORTE/62/505945.HTML
19.12.2013
Side 12
Retningslinjerfor møtegodtgjøringi verneområde- og nasjonalparkstyrer
Det tasutgangspunkti Statenspersonalhåndbok(kap.10.14.2,gjeldendefra 1. januar2013).
Utgangspunkteter at møter kangodtgjøresmed inntil 6 timer pr møtedag(faktiskmedgåtttid), og
godtgjøringfor møteforberedelser(vurderesut i fra saksmengde– menmaksimummøtetslengde).
Begrensingenpå 6 timer er ikkeabsoluttetter de nyeretningslinjene.Reisetidinngårikkei beregnet
møtetid.
Det beregneskostgodtgjørelse,etter statenssatser.Herinngårogsåreisetid.Men huskfratrekk ved
serveringav måltider (frokost, lunsjog/eller middag).
Møtegodtgjøring:
Alle deltagerei styremøtenehar rett på møtegodtgjøringetter følgendesatser:
Leder:
kr 516,- pr time
Øvrigemedlemmer:
kr 391,- pr time
Lederskalha ledergodtgjørelsekun for tidsbruki møter han/hun leder,for øvrigskallederha samme
satssomøvrigemedlemmer(f.eks.for forberedelsertil møter).
Selvstendignæringsdrivende
, kanha kravpå egensats.Dette forutsetter at hovedbeskjeftigelsener
somselvstendignæringsdrivende,med egetorganisasjonsnummer.
Forutsetterogsåat de i vesentlig
utstrekninghar utgifter til f.eksegetkontor, behovfor ekstrahjelp/avløser/ vikarmv.
Følgendesatsergjelder:
Arbeidi møter:
kr 1076,- pr time
Møteforberedelser
kr 391,- pr time
Dersomtimesatsenfor selvstendigenæringsdrivendebenyttesveddeltagelsei møter, skaldet ikke
utbetaleserstatningfor tapt arbeidsfortjenestei tillegg.
Erstatningfor tapt arbeidsfortjenesete
Dette kanutbetalesi tilleggtil ordinærmøtegodtgjøring.
1) Dersommøtedeltagergjørkravpå erstatningfor tapt arbeidsinntekt,kandette utbetales
direkte til møtedeltager i henholdtil gjeldendesatser.Dokumenterttap forutsetter at
arbeidsgiverframviseren bekreftelsepå at møtedeltagerenikkehar permisjonmed lønnfor
å delta i det aktuellemøtet.
Dokumenterttap – inntil kr 1717,- pr dag
Sannsynliggjorttap – inntil kr 691,- pr dag
2) Ellerdersomvirksomhetender møtedeltagerener ansattframsetterfaktureringskrav,kan
tapte inntekter dekkesav oppdragsgiver.Det er fastsatten veiledendesatspå kr 1 130,- pr
time +mva.
Side 13
Når skal det utbetalesmøtegodtgjøring
Vedalle ordinæremøter i nasjonalpark- og verneområdestyrer(i hht antall timer
brukt til møte og forberedelse)
Veddeltakelsei kompetansedagerfor styret og befaringerfor helestyret (lederskal
ha ordinærmøtegodtgjøringsomfor øvrigestyremedlemmermed mindrehan/hun
leder eller har ansvaretfor heleeller deler avdette)
Dersomleder eller andremøter i andresammenhengeri forbindelsemedrollen som
styremedlem/styreleder,og dette er avtalt på forhåndkandet utbetalesgodtgjøring
i hht ordinæresatser.
Deltagelsepå nasjonalparkkonferanse(andretilsvarendeseminar/konferanser) – her
kandet utbetaleserstatningfor tapt arbeidsfortjeneste,menikkemøtegodtgjøring
Deltagelsepå studietureretc. – her utbetalesdet ikkemøtegodtgjøring,med mindre
det leggesinn et styremøtesomdel av studieturen.Kravom tapt arbeidsfortjeneste
kanutbetales.Dette bør avtalespå forhånd.
Deltagelsepå møter meddepartement/direktorati forbindelse
forvaltningsordningen– her kandet krevesmøtegodtgjøringog eventuelttapt
arbeidsfortjeneste
Deltagelseved tilsettingsprosesseretc – kandet krevesmøtegodtgjøringog evt tapt
arbeidsfortjeneste
Dersomleder/styremedlem(mer)deltar på befaringi konkretesaker(utenom
styremøter/ kompetansedager)– kandet krevestapt arbeidsfortjeneste,dette bør
avklarespå forhånd.
Side 14
Side1 av 1
Fra: Carl Erik Kilander[[email protected]]
Dato: 18.12.2013 00:48:51
Til: Vikøyr, Bjørn
Kopi: Olaf Landsverk
Tittel: Årsrapportering 2013 til VORF
HeiBjørn!
Somdu vet har åretsrapporteringpganoe spesielleomstendigheterblitt sterkt forsinket.Det beklagervi.
Herhar du imidlertid en start på åretsprosatekst(InnledningplussOksøy-Ryvingen).Olafsupplerermed sin
del med det aller første.Leggerogsåved ”min” andelav B-skjemaet.Sidendu vel blir med på hele
programmet,oversenderjegogsårapportentil FM samtexcel-arket somviseraktiviteter for alle
verneområdene(blir muligenssupplertpå enkeltepunkter).
Dasesvi i morgen.Håperog tror vi skalkommegreit gjennom”forhandlingene”
Mvh CarlErik
Side 15
file://fmvapdf01/PDFDocProc$/EPHORTE/62/505948.HTML
19.12.2013
ÅRSRAPPORT 2013
FRA
STATENS NATUROPPSYN (SNO)
TIL
VERNEOMRÅDESTYRET FOR OKSØY-RYVINGEN - OG
FLEKKEFJORD LANDSKAPSVERNOMRÅDER
SviingvedRyvingenfyr på ettervinteren.Foto: Carl Erik Kilander / SNO
Olaf: Finn et bilde fra “din” teig her og sett inn (evtta bort mitt bilde ovenforomdu vil ha ett stort bilde)
Side 16
Innhold
A. SNOskjerneoppgaver
1. Oppsyn etternaturmangfoldloven
2. Oppsyn i verneområdene
3. SNOsøvrigenaturoppsynsaktivitetinnenforlandskapsvernområdene
- Lakseopps
yn
- Oppsyn medsjøfuglreservatene
B. Bestillinger fra Verneområdestyret
1. Gjennomførtetiltak i Oksøy-Ryvingenlandskapsvernområde
2. Gjennomførtetiltak i Flekkefjordlandskapsvernområde
Oppsynetinnenfor de to landskapsvernområdenehar i 2013 vært utført av:
Carl Erik Kilander , SNOKristiansand
Olaf Landsverk, SNOLyngdal
JonErling Skåtan,SNOHægebostad(prosjektlederfor minkprosjekteti Mandalsøstre
skjærgård)
Lars ArneBay(deltidsengasjement
i SNOmai-desember
, inkl oppsynsoppgaveri OksøyRyvingenLVO).
Utoverdette haroppsynetblitt supplertvedmindretjenestekjøp
.
Skjærgårdstjenestens
fire driftsenheter– Kristiansand,Søgne,Mandalog Lister – haren
viktig rolle i forhold til skjærgårdsparkarealene
og andresikredefriluftsområderinnenfor
landskapsvernområ
deneog utførerogsånoenaturoppsy
n for SNO(5-10 dagerårlig pr båt;
detteer ett av vilkårenefor statenstildeling av driftstilskuddettil Skjærgårdstjenesten).
A. SNO`s KJERNEVIRKSOMHET INNEN VERNEOMRÅDENE I 2013
A1 Oppsyn etter naturmangfoldloven
Kort omaktivitet
Ogsåi 2013 harSNOsvirksomheti omfattetet goddel skjøtselsoppgaver.Mye av
oppsynsynsarbeideti landskapsvernområdene
er kontrolloppgaveretterverneforskriftene,
samtoppsyn i sjøfuglreservatersomligger innenforlandskapsve
rnområdenesyttergrenser
.
Det visestil egneavsnittom dettenedenfor.
Informasjonog veiledningom naturog kulturmiljø i områdeneog om gjeldendereglerfor
friluftsliv, motorferdsel,jakt og fiske er ogsåenviktig del av oppsynetsarbeid.Her spiller
ogsåSkjærgårdstjenesten
enviktig rolle, ikke minsti forhold til å sikreat friluftslovens
Side 17
bestemmelser
om hensynsfull ferdselblir respektert.SamarbeidetmedSkjærgårdstjenes
tens
fire driftsenheterer megetbra.
SNOhardeltattpåmøterog befaring medbådestyret og rådgivendeutvalg. Det er et godt
samarbeid medverneområdeforvalteren.
Foto: Lars Arne Bay/ SNO
Informasjontil brukerneer enviktig forvaltningsoppgave.I 2013monterteSNO
denne informasjonsplakat
enpå det offentlige toalettet i Skyllevika
Utviklingstrekk/utfordringer
Det er behovfor å frembringeytterligeinformasjonom generellnaturtilstandi forhold til
verneverdier,samtvurderebehovfor skjøtselstiltak,særligmedtankepåfremmedearter,
gjengroingm.m.
I begge landskapsvernområdene
inngårdetstorearealersikretsomskjærgårdspark
eller
innkjøptav detoffentligetil friluftsformål. I disseområdeneer detforholdsvisstor
fritidsferdsel,spesielti sommermånedene.
Det er derforenstorutfordringå sørgefor
tilstrekkeligavfallsryddingog renovasjoni beggelandskapsvern
områdene.Her vil
Skjærgårdstjenestens
driftsenheteri Lister,Mandal,Søgneog Kristiansandværeavgjørende
for å lykkes.I tillegg er detviktig å organiserespesielleryddeaksjoneri samarbeidmed
skoler,foreningerog lag.
Anbefalteoppfølgingspunkternesteår
Mangerestaurerings
- og skjøtselsprosjekter er iverksattdesisteårene. Oppfølgingav dissefor
å fjernefremmedearterog hindregjengroingmedog tapav naturverdierblir enav
hovedprioriteringeneinnenskjøtselsarbeidet
nesteår. Konkretprioriteringav enkelttiltak
avklaresnærmerei bestillingsdialogen.
Skjærgårdstjenestens
båterog mannskaper selvenøkkelentil å holdemye besøktelokaliteter
i verneområdene
fri for søppel. De flesteav disselokaliteteneer sikredefriluftsområdersom
kommuneneharansvarfor å drifte. Tjenestekjøpfra Skjærgårdstjenesten
i forbindelsemed
gjennomføringav spesielleskjøtsels- og tilretteleggingstiltakvil for øvrig væreinteressanti
dengradSkjærgårdstjenesten
er konkurranse
dyktig ift fagkompetanse,
utstyr og pris.
Side 18
Foto: Carl Erik Kilander / SNO
Skjærgårdstjenesten
er enviktig aktøri fylketsskjærgårdog utfører
oppsynsoppgaver
for SNOi beggelandskapsvernområdene.
Bildet viser
båtenfra Mandal,medRyvingenfyr i bakgrunnen.
Vi vil fortsatttilstrebeå holdegodkontaktmedeiereog brukereav verneområdene.
Den
organisertekontaktenbørskjei samrådmedverneområdeforvalteren,
og vi vil generelt
prioritereå videreutvikleet alleredenærtog godtsamarbeidmedforvalterenog
verneområdest
yret.
A2 Oppsyn i verneområdene
Kort omaktivitet
Det mesteav oppsynetdreiersegom verneforskriftenefor derespektivelandskapsvern
områder.For øvrig gjelderannetlovverk somutenforverneområdene.
Generelter detlite å ta
tak i av ulovligheter. I 2013avdekketSNOimidlertid to ulovlig hogsterinnenforOksøyRyvingenlandskapsvernområde
påFlekkerøy. Sakeneble behandletav av verneområ
destyret.
Pågrunnlagav detteble inngrepenepolitianmeldtav Miljødirektoratet. Sakeneer fortsatt
underetterforskningav politiet.
Utviklingstrekk/utfordringe
r
Landbasertmotorferdseli deto verneområdene
er forholdsvisbeskjedenog stortsettknyttet
til tillatt bruk i forbindelsemed landbruksdriftog skjøtsel.Denstørsteutfordringenligger i et
økendeantallATV -er og stedvisterrengkjøringmedkrossykler.
Anbefalteoppfølgingspunkternesteår
Vi tar siktepåå holdeaktivitetenpåsammenivå og prioritereoppfølgingav tips om evt .
ulovlig motorisertferdselog andrebruddpåverneforskriftene
.
Side 19
A3 SNOsøvrige oppsynsaktivitet innen Oksøy-Ryvingen- og Flekkefjord
landskapsvernområder
Lakseoppsyn
SNOharet særskiltansvarfor lakseopps
yneti fylket. En viktig del av detteoppsynetgjøres
innenfordeto storelandskapsvernområdene
, hjemleti lov om laks- og innlandsfiske.
Oppsyn med sjøfuglreservatene
Innenforyttergrensenav deto landskapsvernområdene
er deti alt 10 sjøfuglreservater(alle
innenOksøy-RyvingenLVO); Fylkesmanneni Vest-Agderer forvaltningsmyndighetfor
sjøfuglreservatene
). En stordel av fylketshekkebestander
av sjøfugler avhengigav disse
områdene,og oppsynet medsjøfuglreservatene
i hekkeperiodenharderforhøyprioritet. Både
SNOog Skjærgårdstjenesten
driver oppsyn medsjøfuglreservatene.Oppsynetkombineres
oftestmedannenoppsynsvirksomhetog harhovedsakeligfokuspåilandstigningsforbudet
f.o.m.15. april t.o.m.15. juli , samtulovlig jakt.
Skjærgårdstjenesten
bistårdessutenmedårlig fjerning av søppelfra sjøfuglreservatene
som
del av sineforpliktelserift SNO.I 2013 ble ingenpersoneranmeldtfor bruddpå
ilandstigningsforbudet.
SNOprioritererå spreinformasjonom sjøfuglreservatene
gjennom
media,og detserut til at ferdselsforbudetstortsettblir godtrespektertav båtfolket.
Anbefalteoppfølgingspunkterfor SNO`s øvrigenaturoppsynsoppgaver
nesteår
Det er behovfor å videreføreoppsynetmedlaksefiske,sjøfugljaktog sjøfuglreservatene
på
minimumsammenivå somtidligere. Ettersomoppsynsressursene
er begrenset,er detviktig å
vektleggegodinformasjongjennommediaog å fokuserepåtips og spesielleproblemområder.
B BESTILLINGER FRA VERNEOMRÅDESTYR ET I 2013
UtenomSNO`s løpendeoppsynsvirksomhethardeti 2013 blitt gjennomførtflere større
skjøtselstiltaki samsvarmedåretsbestilling.Disseer nærmereomtaltunderdetenkelte
landskapsvern
område.
B1 Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde
En goddel av SNO`s aktivitet i Oksøy-Ryvingenlandskapsvernområde
i 2013 harvært
konsentrertom gjennomføringav bestilteskjøtselstiltak,medsærligvekt pårydding/restaureringav gjengroddkystlynghei.Detteer tid- og kostnadskrevende
tiltak somdetvil
værebehovfor å gjennomføreog følgeoppi mangeår fremover.I dennesammenheng
vil det
ogsåværebehovfor å overvåkeeffektenav gjennomførtetiltak.
Blant åretsskjøtselstiltaki Oksøy-Ryvingenlandskapsvernområde
harfølgendeværtutført
av, eller medoppfølgingsbistandfra SNO:
Biskophavn, Flekkerøy
SNOinngikk avtalemedLindebøskolesomi mai i år gjennomførteenstørre
søppelryddingsaksjoni områdetrundtBiskophavn.Elevenegjordeenimponerendeinnsats,
og aksjonenmåansessommegetvellykket.
Side 20
Fotos:Lars ArneBay/ SNO
Venstrebilde: Lindebøskolei Biskopshavnfør oppstartav søppelrydding.
Høyrebilde: På vei til dagensdont.
Åksla, Skjernøy
Ogsåi 2013harSNOharinngåtttjenestekjøpsavtale
om hogstog rydding.Åretstiltak
fullføresi dissedager.Storedelerav Åksla-områdeter fortsattgjengroddmedkrattskog. For
å restaureredettekystheilandskapetog dermedogsåbedremulighetenefor beitingmedsauvil
detværebehovfor å fortsetteryddingeni mangeår ennå.
Foto: Carl Erik Kilander / SNO
Områdesomnylig er blitt ryddetpå Åksla,Skjernøy.
Rossnes,Skjernøy
Ogsåi detteområdeter detgjennomførtenstørreryddingshogstfor å restaureregjengrodd
kystlynghei.Tjenestekjøpsavtalen
er inngåttav Verneområdest
yret,mensSNOharståttfor
oppfølgendeveiledningog kontroll av utført tiltak. Åretstiltak er gjennomført. Her er det
ennåstorearealermedgjengroddlyngheisomdeter ønskeligå restaurere.
Side 21
Foto: Carl Erik Kilander / SNO
På Rossnes(ytre del av Skjernøy)er lokale krefteri ferd medå ryddefram
gammeltkulturlandskap. Her er ennåmyeå ta av!
Herøya,Søgne
VORF harinngåttavtalemedNaturvernforbundetom hogstog ryddingi dendelenav Herøya
somer landskapsver
nområde(østredel). SNOharfulgt oppmedkontroll underveis.Tiltaket
er gjennomført etterplanen.Ogsåherer detmye ryddingsomgjenstår.
Ryvingen– fjerning av mink
Uttak av mink i sjøfuglreservatene
i ØstreMandalskjærgårdog Oksøy-Ryvingenlandskaps
verneområdeble gjennomførtetterprosjektplanenog for førstegangvar alt arealtilgjengelig
for prosjektet.Sisteår er detsærligbrukt tid påå tømmeområdenemellomsjøfuglreservatene
og prosjekteter utvidetøstovertil Søgneog Kristiansand.I sistedel av hekkesesongen
ble det
gjennomført ensommersjekkav verneområdene.
I Søgneog Kristiansandharlokalekrefter
ståttfor delerav uttaket.I direkteregi av prosjektethar55 mink blitt fjernet. Utoverdettehar
lokalekreftertatt ut ca15 mink østi Oksøy-Ryvingenlandskapsvernområde
dennevinteren.
Sjøfuglreservatene
var tommevedhekkestartog detble barefunnetett dyr i reservateneved
sommersjekk.Sommersjekkenavslørteogsåat detnåer sværtglissentmedmink ellersi
Oksøy-Ryvingenlvo. Forekomstog produksjonav sjøfuglble registrertav lokallagetav
NorskOrnitologiskForeningi Mandal.
I samarbeidmedFylkesmannenog VA JFFer detigangsattarbeidmedå motivereog leggetil
rettefor jegeresomvil jaktemink i skjærgården.Dettehartilsynelatendegitt sværtliten
effekt i form av merjakt/fangst.
Ved prosjektstartvar deténpersonog énhundsomhaddekompetansepåuttakav mink.
Detteer nåutvidet til fire personerog fire hundersomer/kanværetilgjengeligfor prosjektet.
Tre nye hunderer underopplæringog forventeså væreoperativei løpetav inneværende
sesong.Prosjekteter derforikke lengersårbartmedhensyn til kompetansensomtrengsfor å
taksereog fjernemink. Vest-Agderharlandetsbestekompetanseknyttet til arbeidetmed
mink. Kunnskapog erfaringerbl.a. fra detteprosjektetblir nåbrukt i arbeidetmot mink på
landsbasis.Bådeteoretiskog praktiskopplæringer gjennomførti flere fylker, samtat
personellfra Vest-Agderdeltarpåaksjoneri verneområderi andredelerav landet.
Side 22
Utviklingstrekk/utfordringer
Det harvist segat ny mink alt etterett år harrekolonisertflere av områdenesomvar tomme
vedhekkestart.Med noenunntakhardetderforhvertår nestenværtlike myearbeidå holde
deutvalgtområdenetommefor mink. Detteskyldesat detharvært arealspredterundti
landskapsvernområdet
somdetikke harværttatt ut mink. Det forventesat enseren
forandringpådettei år.
Det er tilgangpåfødesomdeflesteår regulererhekkesuksessen
for mangeav fugleartene.
Minkenseffekt pånoenartervil dermedførstbli målbarnårforholdenellersskulleligge til
rettefor engodproduksjon.Pågrunnav andreforhold ennmink, ble dethellerikke i år noen
godsesongfor dehekkendesjøfuglartenesomovervåkes.
Minkfjerning i andrelandharvist at det tar noenår før enkanmåleeffekterpåfugl.
Erfaringerfra tre sesongerer derforsomforventetfor lite til å si noeom effektenav tiltaket
påfaunaensåmålbareeffekterpåfuglebestanderkanenførstforventekommende
sesonger.Men arbeidethargitt verdifull erfaringi utvikling av metodikki bekjempelseav
mink, samtlagt grunnlagetfor viderearbeidbl.a.vedoverføringav kompetanseog
opptreningav hunder.Arbeidetmedmink er prioritert pålandsbasisog prosjektet i Østre
Mandalbørprioriteresog videreføres.Arbeideti reservateneog delerav
landskapsvernområdet
utføresav SNO.Uttak av mink utoverdetteer tenktgjennomførtav
vanligejegere.Det er en utfordringå få engasjertejegeretil å deltai dettearbeidet,baremed
lystentil å jakte sommotivasjon.
Anbefalteoppfølgingspunkternesteår
Arbeidetvidereføresog leggesoppetternasjonaleretningslinjer.Utenforverneområdene
arbeidesdetytterligeremedå engasjerejegere.Overvåkingenav fugl knyttet til prosjektetbør
gjennomgåsog justerespåbakgrunnav erfaringergjort i Finland.
Foto: Carl Erik Kilander / SNO
Spesialtrentehunderer til stor hjelp når minkenskal fjernes.Her er enfinskspetsi aksjon.
Side 23
Olaf (tekst kommer):
B2 Flekkefjord landskapsvernområde
Side 24
BestillingsskjemaB mellom forvaltningsmyndighet og Statensnaturoppsyn (SNO) lokalt for 2013
Forvaltningsmyndighet/styre
Verneområdestyret
for Oksøy-Ryvingenog Flekkefjordlandskapsvernområder
Kontaktperson:Bjørn Vikøyr Telefon:41473 912 Stedfortreder:ElisabethKaddan38176726
SNO-K: Kristiansand– Carl Erik Kilander
SNO-L: Lyngdal - Olaf Landsverk
SNO-H: Hægebostad
- rovvilt - JonErling Skåtan
Telefon38176078- 95967367
Telefon 91836570
Telefon48254 803
Bestillinger fra forvatningsmyndighet på SNO’s personellressurserut overSNOskjerneoppgaver(fylles ut avforvaltn.myndighet)
Prioritet
Kategori
1-3 og evt
(fylke +
frist for
nummer+ år) oppdrag
Hvis
Navn på
verneområde område/lokalitet
VA 1 13
1
VV000023 FlekkefjordLVO
37
VA 2 13
1
VV00002 Oksøy-Ryvingen,
344
LVO
VA 3 13
1
VV00002 Oksøy-Ryvingen,
344
LVO
Oppsettav
infotavler
VA 4 13
1
VV00002 Oksøy-Ryvingen,
344
LVO
Ledeminkprosjekt 3
Bestillingsnummer
ID -nr. for
området
Beskrivelseav
oppdrag
(Naturbase)
Anslått
tidsbruk
i
ukeverk
Kryss
SNO sin rapportering av
av hvis oppdraget
(SNOfyller ut etterutført arb.)
behov
for egen
rapport
Deltai tiltak og
2
prosesseri
Østebø/Brufjellet,
Dragøyog
Kjørsfjellet/Håland
Deltakelsei tiltak o 3
g prosesserpå
Rosnes,Åksla, Indre
Hellersøy,
Skibbuholmen
SNO sineforslag til
videre oppfølging,
eventuelleoppgaver
somikke er utført
(fylles ut etterutf. arb.)
OL
1
x
Har deltatti samsvarmed
bestilling(CEK + LAB).
Tiltak er gjennomførtpå
Rosnes,Åkslaog
Skibbuholmen.Indre
Hellersøy:ikketildelt midler
Delvisgjennomført(LAB).
Avventeravklaringav
oppsettingsplass
for
resterendetavler.
Gjennomførtetterplanen.
Skjøtselbør
videreførespå
samtligenevnte
områder(ryddingog
beiting mv)
Resterendetavler bør
settesopp når
plasseringer avklart
JES
1
Side 25
Underskrift/evtsignforv.myndgihet:…………………………………..
2
Side 26
1
ÅRSRAPPORT 2013
FRA
STATENS NATUROPPSYN I VEST-AGDER
TIL
FYLKESMANNEN I VEST-AGDER
Foto: Carl Erik Kilander / SNO
Lav høstsoli Birkelandsvannnaturreservat,Songdalen
Side 27
2
I nnhold
INNLEDNING: ............................................................................................................ 3
MOTORFERDSEL .......................................FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT.
VILLREIN ................................................................................................................... 5
LAKSEOPPSYN ........................................................................................................ 6
JAKTOPPSYN ........................................................................................................... 8
SKJÆRGÅ RDSTJENESTENS OPPSYNSOPPGAVER………………………………. 9
ROVVILT .................................................................................................................. 10
TRUEDE ARTER ..................................................................................................... 11
SVARTLISTEARTER - Minkprosjekt Mandals ytre skjærgård…………………… 12
OPPSYN/TILTAK I VERNEOMRÅDER…………………………………………………14
NATURVEILEDNING ……………………………………………………………………. 18
MENNESKET OG NATURARVEN - PILOTPROSJEKT………………… ………….. 20
OPPSYN MED KULTURMIN NER…...…………………………………………………..20
ADVARSLER OG ANMELDELSER I 2012 OG 2013 .............................................. 21
DIGITALE VEDLEGG ............................................................................................ 211
Side 28
3
Inn ledning
ÅrsrapportenoppsummererSNO’ssamledeaktivitet i Vest-Agderfor 2013, unntattoppsynet
medSetesdal
-Vesthei– Ryfylkeheianelandskapsvernområde
(SVR) og Oksøy– Ryvingenog
Flekkefjordlandskapsvernområder,
somrapporterestil egetforvaltningssekretariat. SNOsine
oppgaverbestårav såkaltekjerneoppgaversomSNOer satttil å ivaretaog oppgaversomer
avklartgjennombestillingsdialogmedFylkesmanneni Vest-Agderog Verneområdest
yret. I
tillegg inngårenliten andeloppsyn medkulturminneri kystsonen,basertpådialogmed
Fylkeskonservatoren/Vest
-Agderfylkeskommune.
Rapporten oppsummererhva Statensnaturoppsyn i Vest-Agder har jobbet med i løpet
av 2013 av temaer somble tatt opp i bestillingsdialogmed fylkesmanneni Vest-Agder på
slutten av 2012.
SNO i Vest-Agder:
Jon Erling Skåtan, SNO Hægebostad
Carl Erik Kilander, SNO Kristiansand
Olaf Landsverk, SNO Lyngdal
I tillegg bruker Peter Hermansen,SNO Bykle, en del tid i Vest-Agder.
Peter Hermansenhar koordineringsansvaretfor oppsyni SetesdalVestheiRyfylkeheianelandskapsvernområde(SVR), samt tilstøtendebiotopvernområde. Han
har videre koordi neringsansvaretfor oppsynmed motorferdsel i utmark i begge
Agderfylkene.
Jon Erling Skåtan er rovviltkoordinator for Agderfyl keneog Rogalandog har
hovedansvaretfor rovvilt i Vest-Agder, der SNO kjøper tjenester fra fire
rovviltkontakter.
Carl Erik Kilander har oppsynmed verneområdenef.o.m. Mandal og østoveri fylket .
Pgaen stor andel prosjektoppgaver for sentralt SNO i 2013 har en del av Carl Eriks
oppsynsoppgaverblitt ivaretatt av Lars Arne Bay. Han har vært engasjertsom
deltidsvikar i perioden 01.05– 31.10.13.
Olaf Landsverk ivaretar oppsyneti alle verneområder f.o.m. Lindesneskommune og
vestoveri fylket (unntatt SetesdalVesthei-Ryfylkeheianelandskapsvernområde– SVR).
Lakseoppsyneti Vest-Agder har i 2013 blitt utført av SNOsfast ansatte/innleid
personell, samt ved tjenestekjøpfra to enkeltpersoner,én jeger- og fiskerforening og ett
elveeierlag.I villr einjaktoppsynet deltar bådeSNOsfast ansatteog bl a personellinnleid
av rettighetshavere.SNO koordinerer dette oppsynet.
Side 29
4
Motorferdsel
Kort om aktivitet
Det harværtgjennomført7 snøskuterkontrollersammenmedpolitiet. Kontrolleneførtetil 7
anmeldelser.
Ellersprioriteresdetå kontrolleremotorferdselennårvi harandrearbeidsoppgaver
i felt, ikke
minsti fylketsverneområder.Det førtebl.a.til enanmeldelsefor ulovlig barmarkskjøringi
forbindelsemedreinsdyrjakta. En ble ogsåanmeldtfor kjøring i verneområdene
påLista.
Utviklingstrekk/utfordringer
Volum og lokaliseringav snøscooterkjøringen
følgersammemønstersomtidligere.Det er
stortsettlite kjøring/spori ”høgheia”.Det er fortsattstorelokale variasjoneri mengden
ulovlig motorferdsel.Det mesteav ulovlig kjøring i SVR landskapsvern
områdeforegåri sør,
hvor Hekkfjellområdetfortsattpekersegut.
Barmarkskjøringenserut til å økeenkeltesteder,mendeter fortsattet forholdsvislite
omfang.Bl.a. serdetut til at detblir merog merulovlig kjøring i forbindelsemedjakt.
Anbefalteoppfølgingspunkternesteår
Det er fortsattbehovfor å brukeressurserpåkontroll av motorferdseli utmark.Politiets
deltakelsepådissekontrollenehar ensterkforebyggendeeffekt, selvom ikke antallet
anmeldelserer såhøyt i forhold til mengdenlovbruddsomskjer.
I løpetav vinterenvil dettrolig bli satti gangforsøksprosjektmedrekreasjonskjøringmed
snøscooteri noenav fylketskommuner.Dette vil ogsåkreveoppfølging.
Vi vil hasærligfokuspåbarmarkskjøring,bådevedoppsyn i kjenteproblemområderog ved
oppfølgingav tips. I forbindelsemedhøstjaktavil detbli forsøktå få til enfelles,målrettet
aksjonsammenmedpolitiet.
SNOog politi på fellesaksjonfor å avdekkeulovlig kjøring av snøskuteri utmark.Foto: SNO
Side 30
5
Villrein
Kort om aktivitet
Vi harsomtidligereår bidrattmedoppfølgingav merkeprosjektene
i Setesdalsheiene.
I vinter
ble detmerketni nye dyr i Vestheia(syv bukkerog to simler). SNOdeltokmed
rekognoseringog forberedelserundermerkingen.
En av bukkeneble skutti villreinjakta. Nå er dettotalt åttedyr medvirksommeGPS-senderei
Vestheia,og to i Austheia.
SNOdeltokpåkalvetellingeni Vestheia,og gjennomførtesomvanlig kalveregistreringi
Ljosådalenog Vatnedalensisteukai mai. Vi bistoogsåvillreinlagenepåvellykkede
strukturtellingerbådepåAust- og Vestheia
Undervillreinjakta koordinerteSNOoppsyneti regionen. Det ble inngitt 1 anmeldelseetter
viltloven, 1 ettermotorferdsellovenog 21 advarslerfor mindreforseelser.Det visersegat det
er mye slurv og uvitenheti forbindelsemedriktig utfylling av villreinkort. SNOvil
samarbeidemedvillreinnemdaog vill reinlagenefor å bedredette.
PåAustheiakom dyra nordoverendatidligereenni fjor, og allerede21.8.var detflere hundre
dyr i Hovdentraktene.De dro imidlertid litt sydoverigjen, og underjaktabefantmye av dyra
segnedei skogenfra Geiskelidog sydovertil Stavenes.Ressursbruken
var densammesomi
2012.
Det vesentligsteav villreinjakta harsomvanlig foregåtti Aust-Agder.
Utviklingstrekk/utfordringer
Det er startetoppet nytt merkeprosjekti SetesdalVesthei,dervi vil biståvedmerking og
oppfølgingav dyra. Vi vil ogsåfortsettearbeidetmeddokumentasjonav villreinens
områdebruk.De merkedebukkenekreverekstraoppfølging.
Vårt inntrykk er at dyretalleter i ferd medå ta segoppsørfor Blåsjø/BotsvatnpåVestheia,
menat dissedyrenei liten gradbevegersegsærliglangtsyd for Brokke-Suleskarvegen.
PåSetesdalAustheistigerstammenfortsatt.Det mesteav dyreneer i nordområdetom
vinteren,og i sørområdetom sommeren.Vi følgerekstramedpåtrekketoverrv 45 ved
Bjørnevatn vår og høst.
Anbefalteoppfølgingspunkternesteår
Villreinarbeidetfortsetteri hovedsaksomfør.
Side 31
6
Foto: PeterHermansen/ SNO
En av demerkedebukkeneble funnetdødvedRøynlivatn.Dennevar skutt.Forholdetble anmeldt.
Lakseoppsy n
Kort om aktivitet
SNOharsammenmedpolitiet hattfellesoppsynsrunderderlakseopps
yn harværtviet
oppmerksomhet.
En størreaksjonble gjennomførti juni i forbindelsemedsamlingfor SNO
og politiet.
Ellersinngårlakseopps
yn somobligatoriskoppgaveunderøvrig båtoppsyn.Ogsåi 2013 har
detværtstoroppsynsaktiviteti vestreog midtredeler av fylket. Etterintensivert
oppsynsinnsatsi dennedelenav fylket desenesteår harantalletregistrerte overtredelsergått
sterktned.
SNOhar i 2013 leverti alt 7 anmeldelserfor bruddpåLaks- og innlandsfiskeloven.De fleste
sakenehaddeukjent gjerningspersonog gjaldt ulovlig bruk av settegarni sjøen.Det er gitt i
alt 20 advarsler.De flesteav dissegjelderslurvete/mangelfullmerkingav fiskeredskaper
, og
fisking innenforfredningssonerutenkort.
Somi foregåendeår hardetværtoppsyn i deviktigstelakseelvenei fylket, medspesiellfokus
påå kontrollerebetaltfiskeravgiftsamtfisket underfossene.Viderehardetværtkontroller i
utvalgtegytebekkeri gyteperiodenmedtankepåeventuelllystring. Det harogsåblitt sattopp
informasjonom enkeltelakseførendevassdragsomikke er åpnetfor fiske, om at fiske er
forbudt.
Side 32
7
Utviklingstrekk/utfordringer
Lakseopps
yn er megetressurskrevende,
fordi ulovligheteneofte er vanskeligeå avdekkeuten
betydelig innsatspåkvelds-/nattestidog helg.Med begrensede
ressurservil vi derforfortsatt
satsepåå samordneoppsynsinnsatsenmedPolitiet, Kystvaktaog Skjærgårdstjenesten
.
Munningsområdene
i lakse- og sjøørretvassdragene
samtdenæresjøområdeneutenforbør
fortsattgis særligoppmerksomhet.
Omfangetav laksefiskemedfastståenderedskap(kilenot)
er forholdsvisomfattendei Vest-Agder.Vårt hovedinntrykk av kilenotfisketer ogsåi år at
detteforegåri lovlydigeformer.
SNOvar medKV Nornenførstehelgai juli , og kontrollertedealler fl estekilenøteri fylket.
Kontrollenresultertei ènanmeldelse(Kystvakta)pgadårlig lukking. Det er fortsattstort
forbedringspotensiale
medhensyn til merking.
Denstørsteutfordringener fortsattknyttet til umerkedefl ytegarnog bruddpå
nedsenkingspåbudet
i perioden1. marstil 30. september.Det er ogsåenutfordringå spre
informasjonom særskilte regleri fredningssonene
somer oppretteti sjøområdetutenfor
mangeav fylketslakseelver.Ogsåi 2013 hardeflesteulovligheteneværtknyttet til ulovlig
bruk av garn. OmrådetvestenforLindesnesstårfortsattfor størstedelenav deanmeldte
sakene,og deter særligviktig å opprettholdetilstrekkeligoppsynsinnsatsi dennedelenav
fylket.
For enkelteav elvenevar deti 2013 et regelverksomvar sværtvanskeligå kontrollereog
håndheve,og flere valgtebevisstå bryte bestemmelsene
underpåskuddav humanitærgrunn.
Det kom flere klagerpåat detble fisket mye ulovlig i munningssonene,
spesielti Otra.
Intensivertoppsyn av SNOog lokalt oppsyn bekreftetat deter et faktum.
Det harværtendel meldingerom ulovlig fiske pånettstedetwww.ulovligegarn.nosomdriftes
av NJFF.Meldingerblir automatiskvideresendttil lokalt SNO.Tips følgesoppi den
utstrekningdeter mulig, og meldingenegir engodpekepinnpåhvor problemeneer
gjentagende.
Anbefalteoppfølgingspunkternesteår
FortsattsatsingpåpunktaksjonersammenmedPolitiet og Kystvaktenanbefales.Det synes
fortsattå værebehovfor å bedreinformasjonentil bådeyrkes- og fritidsfiskereom hvilke
reglersomgjelderi fredningssonene
i sjøenog elvene, og elvenesomdetikke er åpnetfiske i.
Foto: Olaf Landsverk/SNO
Ulovlig fangetlaksi flytegarn
Side 33
8
Jaktopp syn
Kort om aktivitet
Ærfugl- og skarvejaktastarter1. oktober,og disseto arteneer særligattraktivefor sjøfugljakt
og dermedaktuelleå prioriteremht oppsyn. Kontrollaktivitetenharværtstørsti denførste
delenav jakta. En del sjøfugljaktoppsyn harogsåværtutført somdel av SNOsitt generelle
båtoppsyn i løpetav høsten.Det er lagt vekt påå spreoppsynetbådepåukedagerog til helg,
samttil ulike tider pådøgnet. I alt 27 jegereer blitt kontrollert, 18 av disseble kontrollertpå
Lista. 3 av disseble politianmeldtfor ikke å haplomberthalvautomathagler,og 3 fikk
advarselfor andreforhold (formalia).
Foto: Carl Erik Kilander / SNO
Sjøfugljakti Søgne-skjærgården.
Utviklingstrekk/utfordringer
Vårt inntrykk er at detfortsatter forholdsvisfå jegeresomdriver sjøfugljakti Vest-Agder.
Konsentrasjonen
av sjøfugljegeresynesstørsti områdetKristiansand-Mandalog i Farsund
kommune, dergåsejaktaogsåer populær. Ettervår oppfatninger detfortsattviktig å arbeide
forebyggendegjennominformasjonog kontaktmedsjøfuglejegerne.
Anbefalteoppfølgingspunkternesteår
I likhet medoppleggetfor lakseopps
ynetbørenogsåhersatsepåpunktaksjoneri samarbeid
medpolitiet. Aksjonenebørkonsentreresom kjente”problemområder”og områderhvor det
kommerin meldingerom uregelmessigheter.
Dettesammenmedgodmediedekningetter
aksjonerog konkreteanmeldelservil trolig haforebyggendeeffekt.
Side 34
9
Skjærgårdstjenestens
naturopp synsoppgav er
Kort om aktivitet
SomtidligereharSkjærgårdstjenesten
i tillegg til sinekjerneoppgaverutført
naturoppsy
nsoppgaverfor SNO, 5-10 dagersarbeidperbåt, somer i samsvarmedgjeldende
føringerfor driftstilskuddetfra staten.Det harværtca. 25 dagersarbeidrelaterttil oppsyn,
samlededagsverkfor SNOutgjørca.40.
Det var engodbåtsommermedmye folk påsjøen,medmye folk i områdene. Økt mengde
søppeli deflesteområdene.
Skjærgårdstjenestens
oppsynsaktiviteter spissetmot følgendetema:
Hensynsfull ferdseletterfriluftsloven (Skjærgårdsparken
og andresikrede
friluftsområder)
Tilsyn medsjøfuglreservatene
i periodenmedferdselsforbud, samtfjerning av
ilanddrevetsøppelfør hekkesesongen
Rapporteringav bruddpåLakse- og innlandsfiskeloven(fokuspåulovlige garn
somSkjærgårdstjenesten
kommeroveri forbindelsemedutførelsenav øvrige
oppdrag).Evt anmeldelsertil politiet skjervia SNOsfastenaturoppsyn for å sikre
lik vurderingav reaksjonspraksis
(unntatti tilfeller hvor vedkommende
oppsynspersoner utstyrt medbegrensetpolitimyndighet)
Bistandtil SNO/Politietifm planlagteoppsynsaksjoner(spesieltift
lakseoppsy
n/hummeraksjoner)
Tilsyn mednoenutvalgtekulturminner(gravrøyser, gamlesjømerkerog
skipsvrak).
Foto: Olaf Landsverk/SNO
Skjærgårdstjenesten
har fire driftsenheteri Vest-Agder.Her er Lister m/mannskap
underåretssøppelryddingi midtenav mars.
Side 35
10
Tilsynetmedkulturminnerer et nytt områdefor Skjærgårdstjenesten.
Foreløpigfungererdette
slik at uregelmessigheter
sommanmåttekommeoverunderutførelsenav kjerneoppgavene
rapporterestil kulturvernmyndighetene,eventueltdirektetil Politiet i alvorlige/akuttetilfeller.
Skjærgårdstjenesten
harikke rapportertom ulovligheterknyttet til kulturminneri 2013.
I løpetav 2013 har Skjærgårdstjenesten
i Agderdeltattpå samlingpåFurøya i Tvedestrand
24. september.Samlinga ble kombinert medbefaringav aktuelleskjøtsels- og
tilretteleggingstiltakpåfriluftsområdetpåFurøya.
Utviklingstrekk/utfordringer
Skjærgårdstjenesten
drivesav lokalkjentetjenestemennmeduniformertebåter,og deer på
vannetnestendagligi detmesteav turistsesongenog langtut overdenne.Gjennom
veiledning, publikumskontaktog andretilsynsoppgaverfor SNOharSkjærgårdstjenesten
en
viktig forebyggenderolle ift ulovligheteri skjærgårdsnaturen.
.
Blant annetav budsjettmessige
grunnerhardettradisjonelt værtforholdsvislit e
oppsynsinnsatsfra Skjærgårds
tjenestenpåkveldstidi helgeneog i høytidsperioder,meni
senereår erfarervi at deter bådevilje og evnetil å bidraogsåutenomfastarbeidstid.
Lakseopps
yn påspissedepunktaksjonerer sværteffektivt nårogsåSkjærgårdstjenestens
båter
og personellkandelta.
Anbefalteoppfølgingspunkternesteår
Det er viktig å setteav tilstrekkeligtid til kursingog veiledning.Det er et mål at SNOi løpet
av sesongenhar minstenfeltdagsammenmedhverav defire driftsenhetenei fylket, slik en
gjennomførtei inneværendeår.
Rovvi lt
Kort om aktivitet
SNOsitt arbeidrovvilt harfortsattmeddetsammepersonelletsomi 2012. Av defire storeer
deti år dokumentertforekomstav ulv og gaupe.Jervog bjørn er ikke registrerti år.
Sistvinter ble detskuttfire gauperi fylket. En hunnmedto ungerog envoksenhann.Dyrene
ble jaktetpåi et områdehvor detvar ubekreftameldingerom familiegruppeogsåi 2012.Det
ble endel negativoppmerksomhetog presseoppslag
rundtdennejakta.
Det er pårapporteringstidspunkt
lagt inn 4 observasjonerog 18 kadaversakeri rovbasen.
Detteer sakerhvor densommelderfra harmistankeom at sakener knyttet til rovvilt. Det er
ett uvanliglavt antallkadaversomer meldtinn sistår. Alle kadaversakerSNOpersonell
undersøkeri felt blir lagt i rovbasen.Innmeldterovviltobservasjonerblir vurdertnærmerefør
deeventueltblir lagt inn i rovbasen.Meldingersomopplagtikke lar segdokumentere,og
meldingersomoverveiendesannsynlig er feil, blir detbrukt minstmulig tid og ressurserpå,
sålangtdeter hensiktsmessig.
Men enkelteslike sakerkanlikevel værekrevende.
Av kadavreneharSNOkonkludertmedat 4 er koblettil ulv og 4 til kongeørn.I tillegg til
arbeideti felt er detendel arbeidknyttet til sakersomikke blir undersøkti felt, og detblir
brukt tid påkontaktmeddyreeierorganisasjonene,
rovviltnemnda,Fylkesmannen,kontakt-
Side 36
11
utvalgetfor rovvilt, fylketsfellingslagog presse
. Dataverktøyet ”Rovbasen”brukesfor
fortløpenderapporteringog oppdateringav rovviltsituasjoneni regionen.
Utviklingstrekk/utfordringer
I Vest-Agderer deti år bareregistrert enepisodehvor beitedyr ble tatt av ulv. I Aust-Agder
harsituasjonenværtenhelt annen,medenrekketilfeller gjennomhelebeitesesongen.
Sisteti
år harvist at enmåregnemedulv somet fastinnslagi Agdersfauna.DNA-analyser harvist
at ulvenevandrerinn fra Sverige. Det er dermedi liten gradnorskrovdyrpolitikk somer
avgjørendefor forekomstenav ulv i landsdelen.
Anbefalteoppfølgingspunkternesteår
Arbeidetvidereføresi detsporetdeter.For å lykkesi arbeideter detgrunnleggen
deå
opprettholdekontaktenog informasjonenmot alle gruppersomberøresav rovvilt. Godog
raskinformasjonsflyt mellomberørteparterer fundamentalti arbeidet.
Truede arter
Kort om aktivitet
Agderfylkenerommerflere artersom er nasjonaltsjeldne. Et smaltbeltefra Hasseltangen
i
Grimstadog vestovertil Listai Vest-Agderkalleseikeskogsbeltet (nemoralsone), og her
finner vi mangeartersomnormalthørerhjemmesørfor Norge.Mangeav arteneer truetog
befinnersegpådensåkalterødlista.SNOharet genereltansvarfor å følgemedpåartersom
befinnersegpådennelista. I Vest-Agderharoppsynsaktivitetenift truetearterhittil vært
særligkonsentrertom rovfugler,bådelangskystenog i innlandetmedfjellområdene.
Planter
Sandskjegger rødlista,og trivesgodtpåLista. Det visersegat denkommersterktderhvor det
harværtsprøyta mot rynkerose;envinn-vinn situasjon.
Strandtornserut til å greiesegrimelig bra,mangeav plantenesomble sattut i 2011og 2012
hargreidseggodt.
Foto: Olaf Landsverk/SNO
Sandskjeggkommerinn der dethar værtsprøytetmotrynkerosepå Einarsneset.
Side 37
12
Rovfugler
Det er et bestiltoppdragfra fylkesmannenat SNOskal hasærligfokuspåvandrefalkog
havørn(kongeørninngårfra før i rovviltarbeidet).Bestandenav vandrefalkserut til å haøkt
noei løpetav desisteårene. Havørnhekkeri vestfylket, menserforeløpigikke ut til å ha
etablertsegsomhekkefugløstfor Lindesneskommune. I fylketsfjellområdersynes2013 å ha
værtett dårlig hekkeår for jaktfalk og kongeørn, selv om fuglenble observertvednoen
utvalgtehekkeplasserfør forventethekkestart.
Utviklingstrekk/utfordringer
Det er fra sentralthold igangsattarbeidmedå lagehandlingsplanerfor ivaretakelseav endel
av detrueteartene, og detforventesmer praktiskrettetaktivitet fra SNOmedå følgeopp
planene.Foreningerog privatpersonergjør hvertår enomfattendedatafangstpårovfugl i
fylket somikke kommertil nytte for forvaltningen.Det er enutfordringog enmålsettingå få
dataenetilgjenglig påen måtesombåde”datafangerne”,SNOog forvaltningenkanakseptere.
Anbefalteoppfølgingspunkternesteår
I tillegg til bestilteoppdragfra FylkesmannenharSNOet selvstendigoppsynsansvarknyttet
til trueteartersomvil bli ivaretattpåbestmulig måtei 2013.
Svartlistearter– minkprosjektMandalsytre skjærgård
Kort om aktivitet
Uttak av mink i sjøfuglreservatene
i ØstreMandalskjærgårdog Oksøy-Ryvingenlandskaps
verneområdeble gjennomførtetterprosjektplanenog for førstegangvar alt arealtilgjengelig
for prosjektet. Sisteår er detsærligbrukt tid påå tømmeområdenemellomsjøfuglreservatene
og prosjekteter utvidetøstovertil Søgneog Kristiansand.I sistedel av hekkesesongen
ble det
gjennomført ensommersjekkav verneområdene.
I Søgneog Kristiansandharlokalekrefter
ståttfor delerav uttaket.I direkteregi av prosjektethar55 mink blitt fjernet. Utoverdettehar
lokalekreftertatt ut ca15 mink østi Oksøy-Ryvingenlandskapsvernområde
dennevinteren.
Sjøfuglreservatenevar tommevedhekkestart
, og detble barefunnetett dyr i reservateneved
sommersjekk.Sommersjekkenavslørteogsåat detnåer sværtglissentmedmink ellersi
Oksøy-Ryvingenlvo. Forekomstog produksjonav sjøfuglble registrertav lokallagetav
NorskOrnitologiskForeningi Mandal.
I samarbeidmedFylkesmannenog VA JFFer det igangsattarbeidmedå motivereog leggetil
rettefor jegeresomvil jaktemink i skjærgården.Dettehartilsynelatendegitt sværtliten
effekt i form av merjakt/fangst.
Ved prosjektstartvar deténpersonog énhundsomhaddekompetansepåuttakav mink.
Detteer nåutvidet til fire personerog fire hundersomer/kanværetilgjengeligfor prosjektet.
Tre nye hunderer underopplæringog forventeså væreoperativei løpetav inneværende
sesong
. Prosjekteter derforikke lengersårbartmedhensyn til kompetansensomtrengsfor å
taksereog fjernemink. Vest-Agderharlandetsbestekompetanseknyttet til arbeidetmed
mink. Kunnskapog erfaringerbl.a.fra detteprosjektet blir nåbrukt i arbeidetmot mink på
landsbasis.Bådeteoretiskog praktiskopplæring er gjennomførti flere fylker, samtat
personellfra Vest-Agderdeltarpåaksjoneri verneområderi andredelerav landet.
Side 38
13
Utviklingstrekk/utfordringer
Det harvist segat ny mink alt etterett år harrekolonisertflere av områdenesomvar tomme
vedhekkestart.Med noenunntakhardetderforhvertår nestenværtlike mye arbeidå holde
deutvalgtområdenetommefor mink. Detteskyldesat detharværtarealspredterundti
landskapsvernområdet
somdetikke harværttatt ut mink. Det forventesat enseren
forandringpådettei år.
Det er tilgangpåfødesomdeflesteår regulererhekkesuksessen
for mangeav fugleartene.
Minkenseffekt pånoenartervil dermedførstbli målbarnårforholdenellersskulleligge til
rettefor engodproduksjon.Pågrunnav andreforhold ennmink, ble dethellerikke i år noen
godsesongfor dehekkendesjøfuglartenesomovervåkes.
Minkfjerning i andrelandharvist at dettar noenår før enkanmåleeffekterpåfugl.
Erfaringerfra tre sesong
er er derforsomforventetfor lite til å si noeom effektenav tiltaket
påfaunaensåmålbareeffekterpåfuglebestanderkanenførstforventekommende
sesonger.Men arbeidethargitt verdifull erfaringi utvikling av metodikki bekjempelseav
mink, samtlagt grunnlagetfor viderearbeid bl.a.vedoverføringav kompetanseog
opptreningav hunder.Arbeidetmedmink er prioritert pålandsbasisog prosjektet i Østre
Mandalbørprioriteresog videreføres.Arbeideti reservateneog delerav landskapsvern
områdetutføresav SNO.Uttak av mink utoverdetteer tenktgjennomførtav vanligejegere.
Det er enutfordringå få engasjertejegeretil å deltai dettearbeidet,baremedlystentil å jakte
sommotivasjon.
Anbefalteoppfølgingspunkternesteår
Arbeidetvidereføresog leggesoppetternasjonaleretningslinjer.Utenforverneområdene
arbeidesdetytterligeremedå engasjerejegere.Overvåkingenav fugl knyttet til prosjektetbør
gjennomgåsog justerespåbakgrunnav erfaringergjort i Finland.
Foto: Olaf Landsverk/SNO
KVS-studentenefikk innføringi minkprosjektet.
Side 39
14
Mårhund
Det er kommetmeldingerom mårhundtil SNOfra noenkommuner,utenat deter verifisert.
Heller ikke meldingom enilanddrevetdødmårhundpåListapåvårpartenharværtmulig å
verifisere.
Oppsyn/tilt ak i naturreser vater / verneområder
Kort om aktivitet
SNOharansvaretfor oppsyn i samtligeav Vest-Agders113verneområder
. Arbeidetomfatter
ogsåskjøtselstiltaketterbestillingfra forvaltningsmyndigheten. Arbeidetmedoppsyn,
skjøtselog andretiltak i verneområdene
leggerbeslagpåenstørstedelenav SNOsine
oppsynsressurser
i fylket.
SNOharet særligansvarfor SetesdalVestheiRyfylkeheianelandskapsvernområde
(SVR).
Det brukesderformye tid der,bådenårdetgjeldervillrein (jaktoppsyn/overvåking),
motorferdselkontroll og oppsyn i forhold til verneforskriften.Delerav SVR ligger i
kommuneneSirdal,Hægebostad
og Åseral.Verneområdetharlokal forvaltning,og egen
bestillingsdialog.SVR får derfor egenårsrapport.
SNOharogsået særligansvarfor oppsyn i fylketsto storekystverneområder:OksøyRyvingenlandskapsvernområde
og Flekkefjordlandskapsvernområde.
Ogsådisseområdene
harfått lokal forvaltningog egenbestillingsdialog,herunderegenårsrapport.
Det utføresoppsyn i andreverneområderetterbehovog sårbarhet.Når detgjelderantall
besøki verneområdene
i 2013 visesdettil vedlagttabellfor alle verneområdene
i fylket.
Skjærgårdstjenesten
holderogsåoppsyn i sjøfuglreservatene
i ferdselsforbudsperioden.
De
fire driftsenhetenefor Skjærgårdstjenesten
i Vest-Agderhari 2013 foretatti alt 146oppsynsbesøkpåvegneav SNO, deflesteforetattsomsynsobservasjoner
fra båti hekkeperioden
.I
forkantav hekkesesongen
harSkjærgårdstjenestendessutenfjernetmye ilanddrevetsøppel.
Foto: Carl Erik Kilander / SNO
Hvert år før hekkesesongen
blir skiltingeni sjøfuglreservaten
e sjekketog erstattetetterbehov.Her ble
detsattoppny stangog skilt på StoreLyngholmennaturreservati Søgne.
F.o.m.2013 harharSNOhattegen,fastoppsynsstillingfor verneområdene
f.o.m.Lindesnes
kommuneog vestover(Olaf Landsverk). Denmestarbeidskrevende
delen av disseoppgavene
Side 40
15
er knyttet til Listastrendene
landskapsvernområde
og øvrigeverneområderi Farsund
kommunesamtFlekkefjordlandskapsvernområde
. T.o.m.2012ble disseoppgaveneløstved
tjenestekjøpfra Statskog.
Generelter detsværtfå konflikter og bruddpåverneforskriftene,til trossfor intensivtbruk av
områdene,av bådegrunneiereog i friluftssammenheng.
Men noenutfordringerer det,og det
er viktig at naturoppsyneter tilstedeværende.
Innenforfuglefredningsområdene
på Lista hardeti 2013 værtmindreutfordringeri forhold
til vannsportaktiviteter:brettseiling,kiting og bølgesurfingenntidligereår. Noenharblitt
informertog fått advarsel.Det er ei storutfordringå få ut nok og relevantinformasjon.
OSPAR(OSloPARis-konvensjonen)
Lista er ett av 6 områderi landetsomer medi det europeiske søppelregistreringsprosjekt
et
OSPAR(OSloPARis-konsvensjonen)
. Områdetligger påKviljo, og strekkerseg1 km langs
stranda.Det gårut påå registrereall søppel2 gangerpr år, i april og oktober.100m midt i
områdetfinkjemmes,og søplaregistreresi over120 kategorier,mens450m påhversidehar
færrekategorier.Dennemetodenbrukesi flere hundreområderfra Portugaltil Svalbard.
Dettefor å seutviklingstrender og tendenseri forsøpling.Prosjektetblei førstegang
gjennomførti 2011,men2012var førsteåretmed2 registreringer,somblir utført av SNO.
Det er vel såstorfokuspåsmåttsomstorsøppel.
Det rapporterestil Miljødirektoratet.
Spesieltom gjennomføring av skjøtselstiltaki verneområdenei 2013
Somi foregåendeår hardeti 2013 værtmye fokuspåskjøtselav verneområder
, somer
gansketidkrevende. Pågrunnlagav bestillingfra Fylkesmanneni Vest-AgderharSNOi årets
løp helt eller delvishatt ansvaretfor gjennomføringav følgendeskjøtselstiltaki verneområde
r
somforvaltesav Fylkesmanneni Vest-Agder:
Fjerning av minki utvalgtesjøfuglreservaterøsti ytre skjærgårdi Mandalkommune
er blitt videreførti samsvarmedprosjektplan(flerårig prosjekt).
Fjerning og brenning av gammelgyvelpå Risbakkpå EinarsnesetPF. I år ble deti
tillegg til planlagtbrenningsattfyr på et områdepå ca 40 dekarsomikke skullevært
brent(politisak).
Oppfølgingav beiting medvillsau på EinarsnesetPF.
Fulgt oppprosjektrynkerosepå EinarsnesetPF medsprøyting
Fulgt oppprosjektrynkerosei HavikaF medsprøyting(delprosjektSørnorsk
kystnatur)
Side 41
16
Denårlige søppelryddingalangsListastrendene,Lundevågenog Kjerkevågener også
utført detteåret, menbetydelig mindresøppelenntidligere, unntatti Lundevågen.
Fulgt opprydding/ brenningav hogstavfallpå Bjødneni NesheimvannNR
Ryddanedblåstetrær i Havnehagenlandskapsvernområde
Oppryddingetterhogst/brenningpå Vest-Lista (Vigan)2010
I tillegg harSNOgitt innspill til Fylkesmannenvedrørendeplanleggingav skjøtselav skog
og kulturmarkstyper i noenav fylketsverneområder.
Foto: Olaf Landsverk/SNO
Betydeligemengdersøppelfra Lundevågenfuglefredningsområde
Gjennomførteaktiviteterog tiltak, samtopplysningerom hvemsomhargjennomført
oppsynetog antallbesøki hvertverneområdefremgårav verneområdeskjemaet
somer
refererttil (”Verneområdeoppsy
n Vest-Agder2013”) til somett av dedigitalevedleggene,
samt rapporteringeni Fylkesmannensbestillingstabell(skjemaB).
SNOhari tillegg gjennomførtenrekkeskjøtsels- og tilretteleggingstiltaki Oksøy-Ryvingen
og Flekkefjordlandskapsvernområder.
Disseområdeneforvaltesav Verneområdest
yret for
Oksøy-Ryvingenog Flekkefjordlandskapsvernområder.
Det er lagetegenårsrapporttil
verneområdestyret om oppsynsoppgavene
i disseområdene.
Side 42
17
Fotos: Olaf Landsverk/SNO
Grenseboltenegror nedetternoenår i frodig vegetasjon.Fotskarlia naturreservat.
Utviklingstrekk/utfordringer
Det er ikke registrertspesielleproblemermedverneområdene
i innlandet,menbl.a.mer
ferdselog utviklingenmedøkt barmarkskjøringvurdereså kunnebli entrussel.Det børderfor
ikke gåfor langtid mellomhvertoppsynsbesøk.Gjengroinggir spesielleutfordringer,
spesielti noenav verneområdenelangskysten. Spredningav fremmedearter(svartlistearter
)
børenogsåfølgemedpå,og iverksettenødvendigetiltak mot. Frasentralthold er detgitt
signalerom at detvil bli merfokuspåsvartlistearteri årenesomkommer.
Fotos:Carl Erik Kilander / SNO
Sitkagraner ensvartelistetart somhar spreddsegi flere av fylketsverneområder.Etter fjerningenav
eneldreplanteskogmedsitkagrani Oksønaturreservati 2010er detfortsattmyefrø i jorda, og det
kommerstadigoppnyesmåplantersommåfjernes.2145planterble fjerneti Oksønaturreservati
2013.Det er behovfor å følgeoppdettei mangeår ennå.
Tilsvarendeer detgitt signalerom at SNOsineoppgaverknyttet til skjøtselog tilstandsovervåkingav verneområdene
kommertil å øke,bl.a.somfølgeav naturmangfoldloven.Setti
forhold til samletoppsynsbehovvil detbli vanskeligå følgeoppdettetilfredsstillendeutenen
permanentstyrking av SNOsitt oppsynsapparati kystsonen.Generelter detbehovfor relativt
hyppig oppsyn i dekystnæreverneområdene,
damangeav demharstortpublikumsbesøk.
Side 43
18
Fotos:Carl Erik Kilander / SNO
I 2007ble eikeskogeni enutvalgtdel av Birkelandsvannnaturreservattynnetvedringbarking,for å
fremelskegrovetredimensjoner.Bildet til høyreviserat degjenståendetrærnenå får merlys og
næring. Ringbarkingble valgt pga områdetsavsidesbeliggenhet.
Anbefalteoppfølgingspunkternesteår
Det er et mål at samtligeverneområderi Vest-Agderskalbesøkesi løpetav entreårssyklus.
Detteer et lavt ambisjonsnivå,tilpassetdagensbemanning.De flesteområdenebørbesøkes
langtoftere,særliglangskystenhvor ferdselen, arealpresset
og skjøtselsbehovet
er størst.I
tillegg er detet stortudekketbehovfor naturveiledning,jf dethøye antalletverneområder
langsnoenav dettettestbefolkedeog mestbesøktedeleneav norskekysten.
Naturveiledning
SNOhardeltattpåbl.a.følgendepublikumsarrangementer
i 2013:
StrandryddedagpåLista17. mars
NaturlosturgjennomSkråstadheianaturreservati Vennesla/Kristiansand,
5. mai
Naturlosturi Havnehage
n landskapsvernområde
i Farsund,22. mai
Tinget– årlig arrangementi Hægebostad,
15.-16. juni
Foto: Carl Erik Kilander / SNO
SNOhar i mangeår bidratt medguidingpå ennaturlostur gjennomSkråstadheiasomer fylkets
størsteskogreservat.Her sees noenav deca 150deltakereunderenrast på Skråstadvardenden5.
mai i år.
Side 44
19
Naturveiledninger enintegrertdel av SNO’svirksomhetog vi kunnegjerneønsketmertid og
ressursertil slike aktiviteter,ikke minstpågrunnav detstoreantalletverneområde
r i fylket.
Et flertall av verneområdene
ligger dessuteni dentettestbefolkededelenav Sørlandet.
I et bredtsamarbeidmellomoffentligefrilufts- og naturvernmyndigheter,historielagog
idrettsorganisasjoner
mv tilbys dethvertår et stortantallnaturlosturerrundtom i fylket. En
del av turenegårtil utvalgteverneområder,og SNOhari flere år stilt mednaturloserpånoen
av disseturene.
Foto: Olaf Landsverk/SNO
Naturlosarrangementet
i Havnehagenlandskapsvernområde
på Naturmangfolddagen22. mai var et
samarbeidmellomSkogkonsultASog SNO.
Studenter
2 studentervedKVS Lyngdalvar utplassertei ukei marsvedkontorene
Hægebostad/Lyngdal.
Pågrunnav sterkvind, snøog kuldemåtteendel av planlagte
oppgavergårut og erstattesmedandreoppgaver.
Foto: Olaf Landsverk/SNO
LeveggsattoppvedNesheimvannnaturreservatvedLista ungdomsskole
– her kaneleveneog andre
ståi skjul og observerefuglelivetutenå værei silhuett.
Side 45
20
”Mennesket og naturarv en” – pilotprosjekt Nedre Timenes
SNOharfått i oppdragav Miljøverndepartementet
å kartleggetradisjonskunnskap
knyttet til
bruk av natur.Ett av pilotprosjektenei dettenasjonaleprosjektet(”Mennesketog naturarven”
– MONA) er lagt til NedreTimenesnaturreservati Kristiansandkommune.Her harenav
grunneierne, somogsåer utdannethistoriker,gjennomgått120årsgårdsdagbøker
og laget
temakartsomviserdenhistoriskebrukenav skogog jordbrukslandskap.Dettenaturreservatet
har et særligrikt biologiskmangfold,og pedagogiskeformål er del av formåletmedvernet.
Områdetharogsåensentralbeliggenheti forhold til enrekkeskoler,og spesieltHånesskole
somligger i gangavstandfra reservatet.Pådennebakgrunninngikk SNOi 2013enavtale
medHånesskoleom frikjøp av enlærermedsiktepåå utarbeideet oppleggfor
uteundervisning.Prosjektetgjennomføresi nærdialogmedgrunneierneog berørtefagetater,
bl.a.Fylkesmannensmiljøvernavdeling, Vest-Agderfylkeskommunev/ Fylkeskonservatoren
og Universiteteti Agderv/ Instituttfor naturfag. Det er enforutsetningat prosjektetskalha
overføringsverditil lignendeoppleggi andreverneområder.Lærematerielletsomutvikles
skalogsåkunnestillestil rådighetfor andreskoler i kommunen.Med forbeholdom tildeling
av ytterligereprosjektmidlervil prosjektetbli videreførti 2014.
Foto: Carl Erik Kilander / SNO
Her er grunneierog representanterfor Hånesskoleog Universiteteti Agder samletfor å planlegge
mulig lokalisering av gapahukfor overnattingi forbindelsemed uteundervisningsprosjektet
i Nedre
Timenesnaturreservat.
Opps yn med kulturminner
SNOharogsåmyndighettil å drive oppsynmedkulturminner.Slikt oppsyn harforeløpigfått
et sværtbegrensetomfang. Detteharsammenheng
medknappeoppsynsressurser samtat SNO
sineansatteforeløpigharsværtbeskjedenkompetansetil å drive slikt oppsyn. De sisteparår
harvi i samrådmedVest-Agderfylkeskommunev/ Fylkeskonservatoren
prioritert å holde
øye mednoenfå utvalgtekulturminneri kystsonen.
Anbefalteoppfølgingspunkternesteår
Det er et mål at SNOgradvisskaløkeinnsatseni forhold til fredetekulturminner.Frasentralt
hold er detsignalisertat SNOsansattevil få tilbud om kursing i kulturminneoppsy
n. Inntil
viderevil vårt viktigstebidragtil slikt oppsyn fortsattværeå meldefra nårvi underøvrig
feltarbeidkommerover”mistenkelige”forhold knyttet til kulturminner.Ut fra dagens
Side 46
21
oppsynsapparatvil aktivt oppsøkendetilsyn medkulturminnenemåttebegrensestil et mindre
antalllokalitetersomFylkeskonservatoren
finner særligviktig å prioritere.Utvelgelsenav
disseskjer i dialogmellomFylkeskonservatoren
og lokalt SNO.En årlig fellesbefaringmed
Fylkeskonservatorens
fagfolk ansesverdifull for videresamarbeidog oppsynsinnsats.
Ad varsler og anmeldelser i 2012 og 2013
Tabell 1. Bruddpåmiljøloveneavdekketav SNOVest-Agderi 2012 og 2013. Tallene
gjenspeilerlovbruddavdekketbådeav fasteansatte,tjenestekjøp/
engasjerteog
Skjærgårdstjenesten.
Lovverk
Advarsler
(kuttes i 2013)
Anmeldelser
2012
2012
2013
Laks- innlandsfiskloven
Motorferdsellov(snøskuter)
Motorferdsellov(barmark)
Naturmangfoldloven
Viltloven
Forurensingsloven
Friluftsloven
Kulturminneloven
Andrelover
44
9
7
15
8
1
3
1
3
3
TOTALT antall saker
67
14
* I tillegg harSNOstilt medmannskapog båt/snøsc
ooterpåkontrollersammenmedPoliti et
og Kystvaktenog hvor dissemyndigheteneharståttfor reaksjonene(anmeldelse/advarsel).
Derfor kommerikke dissefram i statistikkenover.Dettegjelderenrekkesakeretterbåde
lakseloven,havressursloven
og motorferdselloven.
Digit ale vedlegg
Da flere av vedleggeneer av et slikt formatat devanskeliglar segleggevedi papirutgave,
velgervi i stedetå opplyseom at dehørermedtil rapporteringenog leggesveddigitalt.
Vedlegg1:
”Skjema B” - rapportering 2013 og forslag til oppfølging 2014
Vedlegg2:
Verneområdeoppsyni Vest-Agder 2013
Vedlegg3:
Oppsynsrapport fra årets villreinjakt
Side 47
Side 48
Side1 av 1
Fra: Eik, Ole Johan[[email protected]]
Dato: 18.12.2013 11:09:47
Til: [email protected]
Kopi: Vikøyr, Bjørn
Tittel: Østhus - ad mulig ulovlig anlagt steinbrygge på gnr. 9 bnr. 2
Til Flekkefjordkommune
VedlagtfølgerFylkesmannens
anmodningom å behandlesteinbryggapå gnr.9 bnr. 2, Østhus,
Hidra.
Sendeskun some-post.
Med hilsen
Ole-JohanEik
seniorrådgiver
FylkesmanneniVest-Agder
Miljøvernavdelingen
Tlf 38 17 62 07/mob. 90190 901
www.fylkesmannen.no/vest.agder
Side 49
file://fmvapdf01/PDFDocProc$/EPHORTE/62/505928.HTML
19.12.2013
Fylkesmanneni Vest-Agder
Saksbehandler:Ole-JohanEik
Tlf.: 38 17 62 07
Deresref.: 12/610
Vår ref.: 2012/2830
Vår dato: 18.12.2013
Arkivkode: 421.3
Flekkefjordkommune
Kirkegaten 50
4400 Flekkefjord
Østhus- ad mulig ulovlig anlagt steinbryggepå gnr. 9 bnr. 2
Fylkesmannenber om at steinbrygga behandlesetter kap. 19 i plan- og bygningsloven,
samt etter naturmangfoldloven § 48.
Vi viser til kommunensskriv av 04.12.2013der kommunen medhjemmeli pbl § 32-1 avstår
fra å forfølge sakenvidere. Dette er basertpå observasjonergjort på stedet,samtgjeldende
lovverk påtidspunktet(2000)dasteinbryggable anlagt.
Fylkesmannen vil minne kommunen om følgende brev datert 18.09.1992 fra
Miljøverndepartementet
til bl.a. Flekkefjord kommune:Stortingsmeldingenom ny landsplan
for nasjonalparker og kommunal/regionalarealplanlegging og iverksetting av tiltak i
planleggingsperioden
. I brevetvisesdet til en henstilling fra departementetden 24.09.1986
derdetsiesfølgende:
«Departementet vil henstille til grunneiere, rettighetshavere og andre berørte parter om ikke å
foreta vesentligeinngrep i de foreslåtte verneområdene inntil det er tatt standpunkt til vern. Vi
ber fylkeskommuneneog kommuneneom at de tar områdeneopp i sin planleggingog ser til at de
holdesintakte. Vi ber videre om at fylkesmennenefølger med utviklingen i områdene og varsler
departementetdersomdet blir planlagt tiltak somkan påvirke verneverdiene.»
Videreanføres:
«Henstillingen fra 1986 står ved lag. Departementet vil for planleggingsperiodenbe berørte
kommuner og fylkeskommuner å unngå planlegging og/eller iverksetting av tiltak og
naturinngrep som vil redusere/ødeleggeverneverdier i de områder som er til behandling i
forbindelse med den nye landsplanen for nasjonalparker. Regjeringensnasjonalparkplan skal
oppfattes som en rikspolitisk retningslinje for kommunal-, regional- og statlig arealplanlegging.
Planlegging og gjennomføring av tiltak i strid med intensjonene i meldingen vil være
innsigelsesgrunnfor fylkesmannen i den ordinære saksbehandlingetter planer og enkeltsaker
etter plan- og bygningsloven. Det påligger ogsåfagmyndigheter med forvaltn ingsmyndighetetter
annet lovverk et særlig ansvar i sin saksbehandlingå påseat hensynettil verneverdieneinnenfor
de aktuelle områdene til leggesden vekt som nasjonalparkmeldingen forutsetter. Departementet
vil understreke betydningen av at de ordinære saksbehandlingsregleretter de ulike lovverk og
forvaltningslovens bestemmelserblir fulgt. I fall det er tvil om et tiltak vil berøre ett av
områdene som er til vurdering i nasjonalparkplanen, skal saken tas opp med fylkesmannen.
Dersom det oppstår konflikt mellom kommunal- og regional arealplanlegging og nasjonale
interesser slik disseer nedfelt i Regjeringenslandsplan, vil staten vurdere bruk av midlertidig
vern etter naturvernloven § 18.»
Fylkesmannenser det derfor som viktig at den anlagtesteinbrygga i 2000 nå blir behandlet
etterplan- og bygningslovenkap.19, samtetternaturmangfoldloven§ 48. Vi berkommunen
Besøksadr.
Postadr.
Telefon
Tordenskjoldsgate
65
E-post
[email protected]
Postboks513 Lundsiden,4605Kristiansand Nettside
www.fylkesmannen.no
38 17 61 00
Org.nr.NO974762994
Side 50
Side2 av 2
påseat søknaderetter beggelovverk blir innsendt. Søknadenetter naturmangfoldlovenbør
behandles først og sendes til behandling hos Fylkesmannen i Vest-Agder
v/verneområdeforvalter
for Oksøy-Ryvingenog Flekkefjordlandskapsvernområder
.
Til orientering vedlegges skriv fra Roy Nilsen datert 11.12.2013. Her beskrives/dokumenteresbl.a.merdetaljertutført bryggeanlegg.
Med hilsen
VibekeWold Sunde(e.f.)
seniorrådgiver
Ole-JohanEik
seniorrådgiver
Dokumenteter godkjentelektroniskog har derfor ingenunderskrift.
Kopi til:
Roy Nilsen Fidjeveien85 4432 Hidrasund
Sølvi Nicolaysen,Fidjeveien111,4432Hidrasund
Verneområdeforvalter
Bjørn Vikøyr
Side 51
oy
/gs'E/f/
83-
/. 4p3t
Wk3
6 GE 2013
.....,,,
,90/2
S/3
f
1/43r
1//,8;ikv
r:
:N 2e/
ze/;
/frzr,^ Ke,Æ
(95
c)-3
-P)/3
4
41Le2
74i-f-k2L
.-- 4,,,
4 -A2,
.7-?"-.:3-
3~41-1)2,-ig,
-r327(.5
-- . i g yls :,
/
.-7-
,
_y--e6/,-
,X
it"
IF
ø,
' , ,,
...,<
..
'ffi•
d
.,
'
I
I/
J2
?--
/4
'
,
=
,
1:__
/1‘
12
'
e
M__4?„
Side 52
,
Y.,2-11
a,„
' Ir
11"
ca3
41,
41
r.
~(-
‘• •
62-f-
diPb
I.
6-4"
~
dif
di•
411
a
grf
,
•
4%.
fal
7
4dIrol~dr
•
••••
4010P
••• •••
19,
4./
lem•
Akt.
,
aermus
•
41
y(Vd- 22
cA,e
••IP
111.
/
6:e
3-v/46;
f •
dør
_
•
4, (Ti.. l lk#
qffie.im
62-7-
•
J-
e#
C/-‘'t e,LS2g't
X
6) Vt-
‘d-7-•
.6>)
• dr"
1111,
)
, 'S
/
I,Ø,
6Q.c
c7c;'
d
,e
t;
as.
/9/
Side 53
•
4/
•
4#- ,
J-~ (64Pz7-4
fri~
kzef2
7d4,
TA5
6?)-
r-23›v
4
(%11-ed4e
,95
c‘
Pz-V:
,>/tr
J3d-4,
Z/
S'y'1 1,7
1~771
/fr,6£4.t
epfra
c)j
a6
(7(
Yd,
/o
w6
3
63
2J-a
C)-&"
•
,2J-(:/1)2(
2
/4
/a"
/
L'C'idf3t4ej
;rilf/
17.4
3
A‹,~
Side 54
Side 55
Situasjonskart
.
.
....
.
Side 56
Flekkefjord kommune
11.12.2013
Målestokk 1:500
Tjenestetorget
.
.
------
"-----
-'
•
X 6456420
"
/1
(
-
L
Situasjonskart
Flekkefjord kommune
11.12.2013
Målestokk 1:100
Tjenestetorget
Side 57
•••••
-
"
.
A.N•
"
10 l•
•
Side 58
• •••
:`
á
Side 59
á
Side 60
Side 61
Side 62
Side 63
Endringav Oksøy-Ryvingenog Flekkefjordlandskapsvernområder
til nasjonalpark- i... Side1 av 2
Fra: Vikøyr, Bjørn[[email protected]]
Dato: 17.12.2013 16:48:00
Til: Trond Johanson, Kristiansand kommune, parkvesenet; Glenn Austegard
([email protected]); Hallfrid Jostedt; Sverre Thele, Flekkefjord kommune; Ørnulf
Haraldstad, Fylkesmannen i Vest-Agder; Jan Fredrik Sundt, Farsund kommune; Egerhei, Tom; Gunnarsli,
Katrine Skaaja; Trond Rafoss ([email protected]); Arild Pettersen; Gudbrand Kaurstad;
Gudmund Tønnessen ; Jørund Try ; Laila Håkonsen ; Lilly Marie Kongevold ; Grete Kvelland Skaara; Helge
Andresen; Reidar Gausdal; Tore Askildsen; Toril Runden
Kopi: Strandli, Bjorn
Tittel: Endring av Oksøy-Ryvingen og Flekkefjord landskapsvernområder til nasjonalpark - invitasjon til møte
14. januar 2014 kl 1130 og utsending av utkast til notat
Til medlemmeri Verneområdestyretog Rådgivendeutvalg,administrativekontaktpersoneri Kristiansand,Søgne,
Mandalog Flekkefjordkommuner,FylkesmanneniVest-Agder,Farsundkommune
Ordførernei kystkommunenei Vest-Agderforesloigangsettingaven prosessfor etableringaven kystnasjonalparki
Vest-Agderpå ordførermøtet31.oktober2013.Verneområdestyr
ets lederhar på dette grunnlagbedt
verneområdeforvalterenå leggefram et notat sombelyserfordeler og ulempervedå endrestatusenfor OksøyRyvingenog Flekkefjordlandskapsvernområder
til nasjonalpark.Somet ledd i prosessenfør en sakleggesfram for
verneområdestyret
, inviteresdet til møte:
Påvegneav styrelederinviteresdu til møte i Kristiansand,møtestedFylkeshuset,
Haven(gjennomkantina) 14. januar. Det starter med lunsj kl 1130.
Målet for møtet er å få opplystbestmulighvaen endringfra landskapsverntil nasjonalparkkaninnebæreog få fram
temaersomvi bør værespesieltoppmerksommepå i prosessenfram til vedtak.
Dagsordenblir somfølger:
1. Omgjøringav Ormø-Færderlandskapsvernområde
til Færdernasjonalparkv/prosjektlederBjørnStrandli,
FylkesmanneniVestfold
2.
Spørsmålog diskusjon
3. Muligefordeler og ulempervedomgjøringav Oksøy-Ryvingenog Flekkefjordlandskapsvernområder
til
nasjonalparkv/verneområdeforvalterBjørnVikøyrjf vedlagtenotat
4.
Spørsmålog diskusjon
5.
Oppsummeringog avslutning
Det settesavgodtid til punkt en og 2. Møtet avsluttessenestkl 1530.
(Det vil væreanledningfor rådgivendeutvalgå ha et møte i etterkant dersomdet ønskes.Jegoverlatertil
utvalgsledelsenå vurderedette og ta eventuelleinitiativ.)
Spesieltom prosessenfram til vedtakjf vedlagtenotat
Vedlagtenotat er en ren analyseavmuligevirkningeravendringav vernestatustil nasjonalparkbl a basertpå en
sammenligningmedFærdernasjonalpark.Hensiktener å skaffefram et bestmuligbeslutningsgrunnlag
vedå belyse
antatte virkningerfor verneformåletog berørtegrupperaven eventuellendringfra landskapsverntil nasjonalparki et
samfunnsperspektiv.
Jegserfor megto faserfram mot styrebeslutningsom serut til å bli i sluttenavfebruar(dato bestemmes14. januar).:
1.
Innspillfase:Jegønskerinnspillfor at analysenskalbli bestmuligfram til 1. februar.
Side 64
file://fmvapdf01/PDFDocProc$/EPHORTE/62/505940.HTML
19.12.2013
Endringav Oksøy-Ryvingenog Flekkefjordlandskapsvernområder
til nasjonalpark- i... Side2 av 2
2. Beslutningsfase:
Uavklarteforhold/innspillvil bli konferertmedrelevantfagkompetansesålangt
mulig/hensiktsmessig
for at styret skalfå en bestmulig opplystsak.Noenavinnspillene/uavklarte forhold kandet være
aktuelt å foreslåat styrehar klareoppfatningerom, andrekanværeriktigst å overlatetil en eventuelletterfølgende
prosess.Disseforholdenevil bli berørt i en saksutredningmedadministrasjonensforslagtil innstilling.Sakenvil på
vanligmåte senestto ukerpå forhånd,bli oversendtrådgivendeutvalgog administrativekontaktpersoneri
kommunenesomen del avinnkallingentil styremøteti februar.
Vennlig hilsen
Bjørn Vikøyr
verneområdeforvalter
for Oksøy-Ryvingenog Flekkefjordlandskapsvernområder
tlf +47 41473 912– +47 38 17 62 19
[email protected]
.
Vedlegg:
<<...>>
Side 65
file://fmvapdf01/PDFDocProc$/EPHORTE/62/505940.HTML
19.12.2013
VERNEOMRÅDESTYRET FOR
OKSØY -RYVINGEN OG FLEKKEFJORD
LANDSKAPSVERNOMRÅDER
17. des2013
Utkast til notat til verneområdestyret– frist for innspill 1. februar 2014
-
fra verneområdeforvalter
oversendtRådgivendeutvalgog administrative kontaktpersoneri kommunene17. des2013
Mulige fordeler og ulemper ved omgjøring av eksisterende
landskapsvernområderpå Vest-Agder kysten til nasjonalpark
1. Innledning
Ordførernei kystkommunenei Vest-Agderforesloigangsettingav enprosessfor etableringav en
kystnasjonalparki Vest-Agderpåordførermøtet31. oktober2013. Verneområdest
yret harpådette
grunnlagbedtverneområdeforvalteren
å leggefram et notatsombelysermuligefordelerog ulemper
vedå endrestatusenfor Oksøy-Ryvingenog Flekkefjordlandskapsvernområder
til nasjonalpark.
Hensiktenmednotateter å gi verneområdest
yret ensamfunnsbasert
analyse somkanbidratil å ta
stilling til om detbørigangsettesenprosess for å oppretteennasjonalparkpåkysteni Vest-Agder,
og om Oksøy-Ryvingenog Flekkefjordlandskapsvernområder
børtasinn i dettearbeidet.
Jegharvalgt å anvendeen forenkletversjonav enstandardsamfunnsøkonomisk
analyse1. Det
innebærerensystematiskgjennomgangav muligefordelerog ulemperi forhold til oppnåelseav
verneformålet
, og fordelerog ulemperfor berørtegrupper.Dettegir kunnskapsom kantasinn i en
samletvurderingom høyningav vernestatuser samfunnsøkonomisk
lønnsomteller medandreord,
er mestfordelaktig. Jegharvalgt å leggevekt påå belyseenframtidig situasjonmedlandskapsvern
og ensituasjonmednasjonalpark
, slik at beslutningstakere
skalkunnesammenlignedem. Analysen
tar utgangspunkti dagenslandskapsvernsomenreferanse,og sammenligne
r dettemedentenkt
kystnasjonalparki Vest-Agder, samtFærdernasjonalparksombaserersegpået tidligere
landskapsvernområde
.
Oppstartav et arbeidfor nasjonalparki våreområder,forutsetterlokal forankringi form av at
nasjonalparker ønsketfra berørtekommunesty
rer. Det kanværeaktueltat ogsåandreverneområderpå kysten, i tillegg til Oksøy-Ryvingenog Flekkefjordlandskapsvernområder
, tasinn i en
eventuellnasjonalpark.
Dettenotatettar for segutfordringerknyttet til å belysevirkningeneav enendringav vernestatusfra
landskapsverntil nasjonalpark.Det presenteres
enkonkretformuleringav et mål somavspeiler
temaetsomvurderes.Antattevirkningerav to muligeframtidssituasjoner
og et sammenlignings
område(Færdernasjonalpark)blir presentert.Viktige usikkerheteri analysenblir gjennomgått.Det
presenteres
ensamletvurderingav videreføringav landskapsvernog endringtil nasjonalpark
, og til
slutt enkonklusjon.
1
Direktoratetfor økonomistyringsin nettveilederfor samfunnsøkonomisk
analyseer lagt til grunn:
http://www.dfo.no/no/Styring/Samfunnsokonomisk
-analyse/Hvordan
-gjennomfore-en-samfunnsokonomisk
-analyse/.
Det er kun utført enverbalanalyse,dadetikke er funnethensiktsmessig
å tallfesteverdieri kroner.
POSTADRESSE:
VERNEOMRÅDESTYRET
POSTBOKS 513 LUNDSIDEN
4605 KRISTIANSAND
TELEFON SENTRAL: 38176000
DIREKTENUMMER:+47 414 73 912
BESØKSADRESSE: FYLKESHUSET, TORDENSKJOLDSGT65
KRISTIANSAND
Side 66
E-POST: [email protected]
WEB: HTTP://WWW.NASJONALPARKSTYRE.NO/OKSOY-RYVINGEN/
ORG.NR: NO974 762 994
2. Utfordring er og mål
SkjærgårdenmellomKristiansandog Mandal,og ytre kystsonei Flekkefjordharnoeav landets
fineste,bestbevarteog mestbesøkteskjærgårds
- og kystnaturi Norge. Områdeneharnasjonal
naturvernverdi og nasjonalverdi for friluftsliv. Områdenesnasjonalestatusble tydeliggjortda
Stortingetforeslodemverneti «Nylandsplanfor nasjonalparkerog andrestørreverneområderi
Norge»i 1986.Ingenandrekystområderi Sør-Norgeble foreslåttvernetdengangen.Statenharlagt
nedbetydeligeressurseri å få etablertOksøy-Ryvingenog Flekkefjordlandskapsvernområder
i
2005. Konsekvensenav landskaps
verneter at områdeneharfått et overordnaverneformål2 og 3, og
verneverdieneer gitt enbeskyttelsegjennom et settav vernebestemmelser.
Samtidiger berørte
grupperpåførtulike virkninger.Grunneiernei Oksøy-Ryvingenhar ikke fått noenerstatningfor
opprettelsenav vernet.En hovedforutsetningfor denneanalysener at områdeneer vernetsom
landskapsvernområde
og at virkningenav vernetsåledesgjelder.
Nasjonalparker merkjent og hargenereltsetthøyerestatusennlandskapsvern
. Basertpågenerell
politisk prioriteringav nasjonalparkog erfaringerfra norsknaturforvaltning, leggesdettil grunnfor
denneanalysen, at nasjonalparkgir høyeretilgangpåressurserog kompetanse
. Detteframkommer
førstog fremstgjennomsamfunnetsstrategiskesatsingerfor eksempelvedetableringav nasjonalparksentrasomnormaltinnebærerengangsi
nvesteringerpåflere millioner, og driftsmidlerpå
størrelsesorden
enmillion i året.Naturveilederstillingermeddriftskostnaderstørrelsesorden
en
million kr i året, knytteserfaringsmessigtil nasjonalparkerog ikke landskapsvernområder
. I sum
kanenrelativt anonym statussomlandskapsve
rnområdeog relativt lav tilgangpåressurserog
kompetanse,svekkeverneverdienei landskapsvernområder
overtid. Dettekanforsterkesav at
lignendeområderi andrefylker får statussomnasjonalpark.
Statligemiljømyndigheter harværtåpnefor omgjøringtil/etableringav nyekystnasjonalparker
, de
sisteparårene.
I denneanalysenleggervi følgendeframtidigetilstandtil grunn:
Oksøy-Ryvingenog Flekkefjord landskapsvernområder
endres
til nasjonalpark.
2
Formåletmedvernetav Oksøy-Ryvingener å ta varepået sammenhengende
skjærgårdslandskap
lite pregetav
tekniskeinngrep,somer representativtfor Sørlandskysten.
Detteskjærgårdlandskapet
karakteriseresav ensjøoverflate
sombrytesav mange,laveavslepneøyer,holmerog skjær,medtilhørendenaturtyper,flora, fauna,kulturminnerog
kulturlandskap,herunderkystlyngheiog dekarakteristiskeuthavnene.Allmennhetenskalhamulighettil
naturopplevelser
gjennomutøvelseav tradisjoneltog enkeltfriluftsliv medliten gradav teknisktilrettelegging.
3
FormåletmedFlekkefjordlandskapsvernområde
er å ta varepået representativtog særpregetlandskapmedåpne
sjøflater,urørtskjærgårdog mektigkysthei,samtå sikreområdersomer viktig for biologiskmangfold,truedeog
sårbareplante- og dyrearter,og et variertkulturlandskapmedfornminnerog nyeretids kulturminner.
VERNEOMRÅDESTYRETFOR OKSØY-RYVINGEN OG FLEKKEFJORDLANDSKAPSVERNOMRÅDER
SIDE 2
Side 67
Definisjonenav nasjonalparker ikke entydig. Naturmangfoldlovenharendefinisjoni § 354. De
sisteåreneer detblantannetfra Danmarketablertto nasjonalparkermedsterklokal forankringsom
omtalessomkonsensuspark.
Vi harvalgt å vurdereantattevirkningerav to muligeframtids-situasjonerkalt Landskapsvern
og
VA -nasjonalparkog et sammenligningsområde
(Færdernasjonalpark).VA -nasjonalparker entenkt
nasjonalparksomkommunenekanstille segbak,og somkanerstatteOksøy-Ryvingenog Flekke5
fjord landskapsvernområder
. Færdernasjonalpark
ble etablertpåtidligereOrmø-Færderlandskaps
6
vernområdeog 23 tilliggendenaturreservater
, 23.august2013.For vurderingav landskapsvern
alternativetleggesforskriften7 for Oksøy-Ryvingenlandskapsvernområde
til grunn.Generelter det
lagt til grunnhvordantilstandenantaså bli om 15-20 år etterat eventueltny vernestatusharsatt
seg.
3. Virkninger
Jeglegger til grunnfølgendehovedforutsetninger
for vurderingene av virkningerav enendringfra
landskapsverntil nasjonalpark
:
Høynetstatustil nasjonalparkvil innebæreat verneverdieneforventeså bli bedreivaretatt
påsikt. Detteskyldesblantannetbedretilgangpåressurserog kompetanse.
Høynetstatustil nasjonalparkvil føretil økt samfunnsmessig
verdiskaping.Detteskyldes
økt stolthet,bedretilgangpåressurserog kompetanse.
Nasjonalparkvil kunneføretil noemerbruk av områdene.Områdeneer alleredemye brukt.
Økningenskyldesat nasjonalparkerfaringsmessigharentiltrekningskraftpånye brukere,
særligdenførstetidenetteropprettelsen.
4
Formåletfor ennasjonalparkmåligge innenrammenav naturmangfoldloven§ 35: Somnasjonalparkkanvernes
størrenaturområdersominneholdersæregneeller representativeøkosystemereller landskapog somer utentyngre
naturinngrep.I nasjonalparkerskalingenvarig påvirkningav naturmiljøeller kulturminnerfinnested,medmindreslik
påvirkninger enforutsetningfor å ivaretaverneformålet.Forskriftenskalvernelandskapetmedplanter,dyr,
geologiskeforekomsterog kulturminnermotutbygging,anlegg,forurensningog annenaktivitetsomkanskadeformålet
medvernet,og sikreenuforstyrretopplevelseav naturen.Ferdseltil fotsi samsvarmedfriluftslovensregler er tillatt.
Slik ferdselkanbarebegrenseseller forbysi avgrensedeområderi ennasjonalpark,og baredersomdeter nødvendig
for å bevareplantereller dyr, kulturminnereller geologiskeforekomster.
5
Vi leggerhertil grunngjeldendeforskrift for Færdernasjonalparkjf http://lovdata.no/dokument/MV/forskrift/2013
08-23-1029.
6
Dissereservateneer et skille i forhold til Oksøy-Ryvingenlandskapsvernområde
somikke inkluderer
sjøfuglreservater.
Ved sammenligningpåforskriftsnivåer detkun endringerpåarealersomtidligerevar landskapsvern,
til nasjonalparksomer relevant.I dennesammenligningener detderforikke relevantå kommentereenrelativt
omfattendesoneinndelingi Færdernasjonalpark.
7
http://lovdata.no/dokument/MV/forskrift/2005
-04-29-388?q=oksøy
-ryvingen*.
VERNEOMRÅDESTYRETFOR OKSØY-RYVINGEN OG FLEKKEFJORDLANDSKAPSVERNOMRÅDER
SIDE 3
Side 68
Det er hensiktsmessig
å vurderevirkningeneav muligeframtidssituasjoneri forhold til gradav
oppnåelseav Verneformålet(ivaretaverneverdiene)
, og virkningeneoverforfølgendegrupper:
Grunneiere/rettighetshavere/bønder
(inkludertfiske- og landbruksnæring)
8
Lokalsamfunn(bygd/beboere/nærbrukere)
Kommunene(skoler,barnehagerog andreinstitusjoner)
Organisasjoner(frivillige/NGO)
Fastebesøkende(sommergjester,
båtfolk,turgåere,fiskere,sjøfugljegere- utenom
lokalsamfunnet)
Turister (utenomfastebesøkende)
Reiselivsnæring
Verneområdeforvaltningen
Mulighetentil å oppfylle Verneformåletvurderessombedrei ennasjonalpark
. Virkningeneav
etableringav nasjonalparkvurderesderforsompositiv jf tabell1. Det leggeshervekt påat
nasjonalparkinnebærerenstyrking av vernestatus.Relativthøyeretilgangpåressurserog
kompetansevil føretil at potensialetfor verdiskapingforventeså bli høyere.Dettevil kunnebli en
godsirkel somogsåbegunstigerverneverdiene.Eventuelleulemperfor verneverdienesomfølgeav
økt bruk antaså kunnehåndterespåenakseptabelmåtei eneventuellframtidig nasjonalpark
.
Tabell 1: Virkninge r for verneformålet og berørte grupper ved videreføring av
landskapsvern,innføring av en tenkt VA -nasjonalpark og en sammenligningmed
Færder nasjonalpark.
Vurderingstema\Vernemodell
Landskapsvern
VA -nasjonalpark
Færder
Verneformålet
Nøytral
Positiv
Positiv
Grun neierejf tabell 2 (vedlegg) Nøytral
Nøytral
Negativ
Lokalsamfunn9
Nøytral
Nøytral
Nøytral
Kommunene
Nøytral
Positiv
Positiv
Organisasjoner
Nøytral
Positiv
Positiv
Fastebesøkende
Nøytral
Nøytral
Nøytral
Turister
Nøytral
Positiv
Positiv
Reiselivsnæring
Nøytral
Positiv
Positiv
Verneområdeforvaltningen
Nøytral
Positiv
Positiv
8
Med lokalsamfunntenkesdetpådesomvil kunneopplevevirkningeneav nasjonalparkeni detdaglige.Typiske
eksemplerpådetteer Flekkerøy,Ny-Hellesund,Skjernøy,Andabeløy,Rasvåg,Kirkehamn,Fidsel,Roligheten(ÅnaSira),
9
Her er detvurdertat mulighetenfor økt ferdselvednasjonalparkkanværeenulempesomi Færdernasjonalparkveies
oppav økt stolthet. I VA-nasjonalparkenvil økt stolthetpåsikt merennveieoppfor muligeulemper.
VERNEOMRÅDESTYRETFOR OKSØY-RYVINGEN OG FLEKKEFJORDLANDSKAPSVERNOMRÅDER
SIDE 4
Side 69
Grunneiereharenspesiellrolle i verneområder.Eierneav gardsbrukdisponererrettighetertil å
brukenaturressurseneog hardriftet områdenei langtid. Hytteeiereharet ansvarfor å drifte sitt
areali trådmedverneformålet.Jeggårderforlitt nærmereinn påvirkningenpåulike temaeri
forhold til grunneier.Vurderingenebaserersegpågjeldendebestemmelser
i forskriftenefor OksøyRyvingenlandskapsvernområde
og Færdernasjonalpark.For VA -nasjonalparker detinnført en
«uavklart» kategorifor temaerderverneforskriftenefor Oksøy-Ryvingenog Færderbehandler
temaetulikt. Her kandetværebehovfor å avklareformuleringeri et eventueltnasjonalparkforslag.
For grunneierneer eventuellenegativeinnstrammingerog frafall av spesifiserte
unntak/søknadstemaer
i bestemmelsene
av sentralbetydning.En gjennomgangav 17
grunneierrelevante
i temaerviserat virkningenefor grunneiernesyneså værelike for landskapsvern
og nasjonalparkpå12 punkterjf tabell2. Færder10 skiller segut vedtre forhold somvurderes
negativtfor grunneier:Mer mulighetfor detaljertstyring somfølgeav merdetaljert verneformål,
krav om søknadfor vedhogsttil egetbruk (utenomto øyer og skånsomvegetasjonsry
ddingrundt
fritidsboliger),samtikke spesifisertåpningfor søknadom nydyrking/jordbruksvei(slik somi
Oksøy-Ryvingen.)jf punkt1, 7 og 10 i tabell2.
Tabell 2: Virkninge r for grunneiere/landbruk ved videreføring av landskapsvern,innføring
av en tenkt VA -nasjonalpark og en sammenligningmed Færder nasjonalpark.
Tema
Landskapsvern VA -nasjonalpark
Færder11
1
Verneformålet
Nøytralt
Uavklart
Mer detaljert– negativt
2
Vedlikehold
Ok
Ok
Ok
3
Mindre tilbygg
Søknad
Søknad
Søknad
4
Gjenoppføring
Søknad
Søknad
Søknad
5
Kloakk/vann
Søknad
Søknad
Søknad
6
Landbruksbygg
Søknad
Søknad
Søknad
7
Nydyrking/Jordbr.vei
Søknad
Uavklart
Ikke nevnt– negativt
8
Mudring
Ikke nevnt12
Uavklart
Søknad
9
Beiting
Tillatt
Tillatt
Tillatt
10 Vedhogsttil egetbruk
Tillatt
Uavklart
Tillatt/Søknad13 - negativt
11 Jakt
Tillatt
Tillatt
Tillatt
12 Hund (båndtvang)
Gjeterhundok
Uavklart
Utvidet – positivt
10
Sidendetteer enbelysningav virkningerer detikke relevantå kommentererelevansenav denevnteforskjeller.Om
forskjelleneer aktuelleeller ikke kanbli kommenterti etterfølgendesaksbehandling.
11
Færderomfattersjøbunnog tidligeresjøfuglreservater.
Vi serbort i fra bestemmelser
somer spesiellefor disseto
temaenei vurderingene.
12
Sjøbunnener ikke verneti Oksøy-Ryvingen.
13
Tillatt påÅrøyene,ellerssøknad.
VERNEOMRÅDESTYRETFOR OKSØY-RYVINGEN OG FLEKKEFJORDLANDSKAPSVERNOMRÅDER
SIDE 5
Side 70
13 Kulturminner
Vernet
Vernet
Vernet14
14 Vannskuter
Ikke berørt
Uavklart
Forbudt– positivt
15 Motorferdsellandbruk
Ok
Ok
Ok
16 Fisking
Ikke berørt
Ikke berørt
Ikke berørt
17 Stimuleringsmidler
Mulig
Mulig
Mulig
Nøytral
Nøytral
Negativ
Totalvurd. grunneiere
Pådenpositivesideni forhold til Grunneier/landbrukharFærdernasjonalparkutvidetbåndtvang
fra 1. april til 15. oktoberog forbudmot vannskutersomantaså væreenfordel for beitedriftog
annenprimærnæringjf punkt12 og 14 i tabell2. Oksøy-Ryvingenharspesifisertat bestemmelsene
ikke et til hinderfor bruk av gjeterhundjf punkt12 i tabell2. Detteer positivt for
Grunneier/landbruk.
Nasjonalparkvil i størregradennLandskapsvern
åpnefor muligheterfor grunneierne.Dette
skyldesområdetshøyerestatusog økt tilgangpåressurserog kompetanse.
Totalt vurderesVA -nasjonalparksomnøytral for Grunneier,pålinje medLandskapsvern,
fordi det
antasat mankansamlesom forskrifter somer relativt lik Landskapsvern,og bedretilpasset enn
Færder.I tillegg kommerat økt ferdselsomfølgeav nasjonalpark,gir nye muligheter.Færder
vurderessomnegativfor Grunneiersomfølge av at ovennevntenegativeforhold i forskriftenfor
Færdernasjonalpark
, ikke veiesoppav denevntepositiveforhold og mulighetenesomfølgermed
nasjonalparkstatusen.
Dettekandelvisforklaresmedat Færder-forskriftenikke er tilpassetvåre
områder.
For LokalsamfunnetvurderesVA -nasjonalparkog Færdersomnøytral. Dettebaserersegpåat
nasjonalpa
rk harrimelig sjansefor å utløsestolthetog muligheter. Dettevurderestil å veieoppfor
muligeulempersomfølgeav mulig økt ferdsel. Nasjonalparkkanfor eksempelmedføreøkte
inntekterav utleie.
For Kommunene,Turister og Reiselivsnæringvurderes nasjonalparksompositiv. Dettebaserer
segført og fremstpåat områdenefår høyere status og merressurser
. Dettevil bedretilgjengelighetenog opplevelsesmulighetene.
Dettekanstyrkesav at friluftsliv normaltharentydeligere
posisjoni nasjonalparkerenni landskapsvernområder.
Vi harvalgt å verdsetteLandskapsvernfor
nøytral for dissegruppene.
Det er farefor at opprettholdelseav landskapsvernvil bidratil at områdenesverdi blir relativt
laverei framtidenenni dag,for flere grupperfor eksempelKommunene,Turisterog Reiseliv.Dette
er ensannsynlig konsekvensav at detalleredeer etablertkystnasjonalparker
i Danmark(Thy og
Mols Bjerge),Sverige(Koster) og Norge(Ytre Hvalerog Færder),og at detligger antil å kunnebli
kystnasjonalparker
i Telemarkog Aust-Agder.
14
Færderharegnebestemmelser
om istandsetting,vedlikeholdog skjøtselav kulturminner.
VERNEOMRÅDESTYRETFOR OKSØY-RYVINGEN OG FLEKKEFJORDLANDSKAPSVERNOMRÅDER
SIDE 6
Side 71
For Organisasjonervurderesnasjonalparksompositiv somfølgeav bedretilgangpåressurserog
kompetanse.Dettegjelderikke minstfor friluftsorganisasjonerfordi friluftsliv normalthar
tydeligereposisjoni nasjonalparkerenni landskapsvernområder.
For Fastebesøkendevurderesnasjonalparksomnøytral. Økt statuspåområdettrekker opp,mens
mulighetenfor økt ferdseltrekkerned,fordi detkanværeenbelastningfor desomalleredeharfast
sesongvistilhold i området. Nasjonalparkkanmedføreøkte inntektsmulighetervedutleie/salgav
hytter.
For Verneområdeforvaltningenvurderesnasjonalparkfor positiv fordi detåpnerfor å samle
forvaltningenav naturvernområdene
i berørtekystområder.Ikke slik deter i dagat landskapsvern
områdeneforvaltesav verneområdesty
ret,menssjøfuglreservatene
forvaltesav Fylkesmannen.
Totalvirkningeneav videreføringav Landskapsverner vurdert til å værenøytral.Innføringav en
lokalt forankretnasjonalparker positivtfor Verneformålet,Kommunen
e, Organisasjonene,
Turister,Reiselivetog Verneområdeforvaltningen
, og nøytraltfor Grunneiere,Lokalsamfunnog
Fastebesøkende.
4. Usikkerhet
Det er usikkerhetknyttet til flere forhold i denneanalysen.Detteskyldesblantannetat deter mange
berørtegrupper,og variasjoninnengruppene.
A. Nasjonalpark fører til økt bruk i et problematisk omfang.
Nasjonalparkvil sannsynligvis føretil noemerbruk, særligi starten.Sidenstoredelerav OksøyRyvingenalleredeer mye brukt, er detusikkerhetom i hvor storgraddetvil bli enmerkbarøkt
ferdselog hvilke problemerdettevil kunneskape.Økt ferdselkanskjepånoenutsattepunktersom
forvaltningenuansettbørværeoppmerksompå.
B. Det faktiske utfallet for gruppene.
En vurderingav utfallet av framtidig vernestatusfor deulike gruppenebaserer segpågenerelle
erfaringer. mot denaktuellehøyningenav vernestatustil nasjonalpark.Det er usikkerhetom
antakelsenevil slåtil
C. Oppslutningen om vernet vil økesomfølgeav bedre lokal forankri ng.
Forutsetningenom økt oppslutningom verneter sentral.Fordi deter denneoppslutningensomer
basisenfor samfunnetssamledevilje til bevaringav naturkvalitetenei et langsiktigperspektiv.
Denneforutsetningenhengernøye sammenmedhvor godforankringmanklarerå få til. God
kommunaloppslutningvil venteliggi et vernsomharhøyereakseptenni dag.Erfaringerfra nyere
nasjonalpar
k-planleggingbasertpåkonsensusprinsippet
for eksempelThy nasjonalparki Danmark,
viserat lokalt forankretprosessgir høyoppslutningom vernet.
D. En nasjonalpark basert på høy grad av enighet,er egnettil å bevarenaturkvalitetene.
Det kanværeusikkerhetom enmodellbasertpåhøygradav enighet,er egnettil å fremmebevaring
av naturkvalitetenepåkort sikt. Modellenforutsetterat deinvolvertekansamlesom fellesmål,
verdierog samarbeidsløsninger
. Det kanbetypressfor å oppnåkompromisser
. Dettekanlegge
VERNEOMRÅDESTYRETFOR OKSØY-RYVINGEN OG FLEKKEFJORDLANDSKAPSVERNOMRÅDER
SIDE 7
Side 72
presspånaturverdiene.Usikkerhetenrundtdettekanhåndteresvedat mantilfører ressurseri til
kunnskapsinnhenting
, slik at beslutningstakerne
får kanta kunnskapsbaserte
beslutninger.
E. Nasjonalparkbestemmelseneblir ikke vesentligendret fra dagenslandskapsvern.
En usikkerhetkanknyttestil frykt for innstrammingeri verneforskriften.Dettekanveiesoppmot
enforutsetningom at mantilstreberenighet,samtat berørtekommunestyrer skalgodkjenne
forslagetfør eventuelt vedtaki regjeringen.
F. Tilgangen på ressurserog kompetansevil værebedre med nasjonalpark.
Det synesrimelig sikkertat nasjonalparktverrpolitisk settprioritereshøyereennLandskapsvern.
En
usikkerhetkanknyttestil ulik prioriteringav ressurser fra skiftenderegjeringer.
G. Færder nasjonalpark er en god referanse.
Færdernasjonalparkble akseptert/vedtatt
av daværendemiljøverndepartement
og regjeringi august
2013.Vi kanantaat ennasjonalparkmedlignendestrenghetsnivåvil bli akseptertav nåværende
regjering.
H. Forvaltningen av bestemmelseneblir lite endret fra i dag.
En usikkerhetknyttet til innstrammingi forvaltningenav eventueltnye forskrifter børværenoe
lavereenntidligere,sidenforvaltningsansvaret
skalleggestil verneområdesty
ret sombestårav
lokalt utvalgtepolitikere, somi dag.
I. Konfliktnivået totalt sett blir mindre.
Erfaringertilsier at konfliktnivåetomkringvernblir mindredersomsamfunnetøkertilgangenpå
ressurserog kompetanse.Her visesdettil erfaringerfra blantannetverdiskapingsprogrammet
Sørnorskkystnaturi Listerregionen.Usikkerhetenligger førstog fremstpåom samfunnetvil
prioritereressurserfor å leggetil rettefor å utløsemulighetenei og vedverneområdene.
Konfli ktnivåetknyttet til uenigheti enkeltsakerkanøkedersombestemmelsene
blir strengere.
5. Samlet vurdering
Landskapsvern
En videreføringav landskapsverner i denneanalysenvurderttil å værenøytral for verneformåletog
berørtegrupper. Landskapsvernframtrersomenreferansei undersøkelsen
. Sidendetkanseut til å
bli kystnasjonalparker
i alle andrefylker påSkagerakky
sten,er detsannsynlig at verdienfor
kommunene,turisterog reiselivvil bli relativt mindrevedvidereføringav landskapsvern,
enn den
er i dag.Sjansenfor å henteut vesentligesamfunnsmessige
gevinsterav landskapsv
ernsynes
relativt lav.
Nasjonalpark
Å endreOksøy-Ryvingenog Flekkefjord landskapsvernområder
til nasjonalparker i denneanalysen
vurderttil å bedremulighetentil å ivaretaverneformålet.Endringenvil værepositiv for Kommunene,Organisasjonene,
Turister,Reiselivetog Verneområdeforvaltningen
. I detteligger en
forventningom at økt statusog relativt bedretilgangpåressurserog kompetans
e, vil gjøre
naturverdieneog godenaturopplevelserletteretilgjengeligspesieltfor skolerog barnehager,
VERNEOMRÅDESTYRETFOR OKSØY-RYVINGEN OG FLEKKEFJORDLANDSKAPSVERNOMRÅDER
SIDE 8
Side 73
organisasjonerog turister. I tillegg kommerenmerrasjonellverneområdeforvaltning.
De samme
forhold kanbidratil å styrke grunnlagetfor næringsutvikling og sesongutleiefor noenGrunneiere
og Lokalbefolkning.Det gjelderfor eksempelfor desomharmulighetfor å skapebærekraftig
naturbasertnæring,eller harhus/hytter somkanleiesut i/nærnasjonalparken.
For noenGrunneiereog Lokalbefolkning vil mulig økt ferdselog aktivitet i bomiljøeteller i
husdyrbeiteområder,kunneføretil ulemperi form av problemermedlaushunder,forsøpling,
uheldigparkertebiler, mindrefred og ro eller tapav frihetsfølelse.I tillegg kommereventuellenye
restriksjoner.
I suminnebærernasjonalparkbedremulighettil å ivaretaverneformåletog envesentligbedre
mulighettil å henteut enstørre samfunnsmessig
verdiskapingennvedvidereføringav
landskapsvern.
For å utløsemulighetenevednasjonalparkog unngåuakseptableulemper,er dettre forhold sombør
etterstrebes:Bedreformidling av verneverdiene,bedreforankringav vernetog økt samfunnsmessig
verdiskaping i og vedverneområdene.
Dettevil kunnebli vesentligbedrei ennasjonalparkenn
landskapsvern,somfølge av økt stolthetog bedretilgangpåressurserog kompetanse.
Konkl usjon
En nasjonalparksomstøttesav berørtekommunerframstårsomdenbesteframtidigevernestatusi
Oksøy-Ryvingenog Flekkefjordlandskapsve
rnområder,fordi:
1. Områdeneharnaturverdierog opplevelseskvaliteter
somtilsier høyestevernestatusog høyeste
prioriteringav ressurserog kompetanse.
2. Nasjonalparkvil bidratil økt stolthetog økt oppslutningom vernet, og vil derforværedenbeste
verneformenfor å ivaretaverneverdieneovertid.
3. Nasjonalparkvil føretil høyeresynlighetog ressurstilgang
, og vil væredetbesteutgangspunktet
for samfunnsmessig
verdiskaping.
4. En nasjonalparksominkluderer andreverneområder,vil føretil enmerrasjonellforvaltning.
For at gevinstenei form av økt stolthet,økt naturkunnskap,økt naturglede,økt folkehelse,høyt
naturmangfold,rikt kulturlandskap,økt bærekraftignaturbasertnæringsvirksomhet
, rasjonellbruk
av offentligeressurserog andreformerfor samfunnsm
essigeverdiskapingskalframkomme,børen
verneprosess
tilføresressurserog kompetansesomsikrergodmedvirkning.
VERNEOMRÅDESTYRETFOR OKSØY-RYVINGEN OG FLEKKEFJORDLANDSKAPSVERNOMRÅDER
SIDE 9
Side 74
Side1 av 1
Fra: Arpett Consulting[[email protected]]
Dato: 17.12.2013 21:52:48
Til: Vikøyr, Bjørn; 'Grete Kvelland Skaara'; 'Helge Andresen'; 'Reidar Gausdal'; 'Tore Askildsen'; 'Toril Runden'; 'Gudbrand
Kaurstad'; 'Gudmund Tønnessen '; 'Jørund Try '; 'Laila Håkonsen '; 'Lilly Marie Kongevold '; Haraldstad, Ørnulf
Kopi: nils axel lundevik
Tittel: Protokolltilførsel og merknadder til eventuel Nationalpark.
Toavgrunneierrepresentantene
i Rådgivendeutvalghar etter å halest protokollenfra møtet på Fylkeshuset26.11.13
kommettil at tekstenikkeer helt i tråd medhvasomkomfram i møtet, ogønskertilføyd følgende:
Protokolltilførseltil møte26.11.2013
I protokolltil møte26.11.2013framgår:” Styrelederoppsummertemedet spørsmålom det var i ordenat styretarbeidet
videremedtankepå å vurdereigangsettingav enprosessmedsiktepå nasjonalparki våreområder.Detkomingen
merknadtil dette.”
Formuleringener klart i strid meddet vi tidligerehar gitt uttrykk for, ogsåpå ovennevntemøte.Vi ønskerikkeat det skal
iversettesenprosessmedsiktepå å oppretteen nasjonalpark.
ArildPettersen
JørundTry
Viderehar vi sammenmedstyret i Kystgrunneierlaget
Søren del merknadertil forslagetom opprettelseav
Nationalpark:
Merknadervedrørendeforslagom å opprette nasjonalpark.
Avsaksdokumentene
framgårat verneområdsstyret
ønskerå ta stillingtil et forslagfra ordførerermøte31.oktober2013
om å igangsetteenprosessfor etableringav enkystnasjonalparkiVest-Agderog at forslagetkaninkludereOksøyRyvingenog Flekkefjord.Detframgårikkehvilkekommunersomhar værtrepresentertpå møtetog det viseshellerikke
til noenprotokoll/referatfra møtet.Vi har overforVikøyretterlystreferat/ protokollfra møtetmenikkemottatt slikt.I E
post4.12.2013fra Vikørframgårfølgende:” Deter ifølgefylkesmannAnn- KristinOlsenikkeskrevetreferatfra
ordførermøtetderdette ønsketkomfram.” Deter altsåingendokumentasjonpå at det foreliggeret forslagfra
ordførermøtet31.oktoberom å igangsetteenprosessfor etableringav enkystnasjonalpark.Vi har ogsåforsøktå
undersøkesakeni enkystkommunemende kjennerikketil saken.Dersomet slikt forslagskalleggestil grunnfor å
igangsetteenprosessfor etableringav enkystnasjonalparkmå det kunnedokumenteresat detteønsketer
representativtfor aktuellekystkommuner.Slikdokumentasjonforeliggerikke.Dermedmenervi ogsåat grunnlagetfor å
igangsetteenprosessfor etableringav enkystnasjonalparkmedutgangspunkti ordførermøteikkeer til stede.
Vi viserogsåtil at det for relativt kort tid tilbakeble vedtatt i styretikkeå igangsettearbeidetmednasjonalpark.Deter
rimeligat dettevedtaketstår vedlag. Vi kanikkeseat det er tungtveiendegrunnerfor å endrevedtaket.Dersom
imidlertiddenneproblematikkskullebli tatt opp,hvilketvi ikkeønsker,er det sentraltat det nytteseksternepersoner
somikkehar forutinntatte standpunkttil å utredesaken.Dettebør skjepå et mestmulignøytralt grunnlaghvorogså
motforestillingerkommerklart fram. Vi er uenigi det oppleggdet nå leggesopptil. Eventueltbør et mestmulighelhetlig
oppleggdrøftes.
Videreer det megettvilsomtå setteigangprosessenutenå fremleggenoenform for forklaringpå hvadetteinnebærer.I
møtet26.novemberbledet fleregangerstilt spørsmålom hvasomer forskjellenpå Vernesoneog Nationalparkutenå få
svar.
Mandal10.12.13.
Nils-AxelLundevik
LederKystgrunneierlaget
Sør
JørundTry
Rådgivendeutvalg
ArildM Pettersen
Rådgivendeutvalg.
Beggedissedokumentervil bli formeldt oversendtVerneområdetsstyreformannog forvalteri signerttilstandvia
regulærpost.
PåvegneavGrunneirlagetSør`srepresentanteri Rådgivendeutvalg.
Arild Pettersen.
Side 75
file://fmvapdf01/PDFDocProc$/EPHORTE/62/505942.HTML
19.12.2013
VERNEOMRÅDESTYRET FOR
OKSØY -RYVINGEN OG
FLEKKEFJORD
Saksfremlegg
Arkivsaksnr: 2013/6281-0
Saksbehandler: Bjørn Vikøyr
Dato: 11.12.2013
Utvalg
Verneområdestyret for Oksøy-Ryvingen og Flekkefjord
landskapsvernomr.
Utvalgssak
3/14
Møtedato
14.01.2014
Oksøy -Ryvingen - Kristiansand - Flekksund - gnr 3 bnr 3 bruksendring, fasadeending og oppføring av tilby gg for biodo
Vedlegg
1 Søknad om dispensasjon til kombinert bruk
2 Kart og tegninger
3 Eksisterende tegninger
Forvalters innstilling
Verneområdestyret avslår søknaden om endring av tidligere utløe fra redskapskjul til
kombinert bruk, innsetting av 11 nye vinduer og fire m2 tilbygg på gnr 3/3, Flekksundet,
Kristiansand kommune. Begrunnelsen for avslaget er at nåværende redskapskjul vil
framstå som en annerledes hyttelignende bygning og at dette kombinert med økt bruk
vil være uheldig både for landskapet og allmene friluftsinteresser. Bruksendringen og
endringen av bygningens karakter vil i tillegg kunne danne presedens i forhold til
lignende saker, og kan også av denne grunn være uheldig for verneområdet.
Saks opply sninger
Det søkes om endring fra redskapskjul til kombinert bruk, innsetting av 11 nye vinduer
og fire m2 BYA tilbygg for å sette inn biodo, til erstatning fra dagens utedo.
Eksisterende bygning ble tillatt reparert som redkapskjul i 1973 på vilkår av at
bygningen ikke måtte brukes til beboelse. Det ble tillatt ett vindu mot nord (mot sjøen)
og ei dør mot sør. Bygningen er ifølge tegninger fra 1973, 45,4 m2. Oppgitt areal i
søknaden er 42 m2 BYA. Tilbygget skal bygges inn under eksisterende tak. Det søkes i
tillegg om innsetting av ett stort vindu mot nord (mot sjøen, slik at det blir to store
vinduer på denne veggen) og 10 mindre vinduer i rekke fordelt på de tre øvrige
veggene.
Side 76
Hjemmel
Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde er vernet mot inngrep som vesentlig kan endre
eller virke inn på landskapets art eller karakter jf forskriften for Oksøy-Ryvingen
landskapsvernområde § 3 punkt 1.1.
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til ombygging og mindre tilbygg
til eksisterende bygninger (jf § 3 pkt 1.3 b).
Forvaltningsplanen nevner følgende momenter som kan tillegges vekt:
Tilbyggets omfang i forhold til eksisterende bygning.
Hvorvidt bygningen endrer ytre karakter som for eksempel farge, takvinkel,
takdekke, innsetting/ blending av vindu, sprosser m.m. Om oppføring av
tilbygget skjer i sammenheng med en bruksendring av det opprinnelige
bygget.
Tidligere tilbygg og utvidelser vurderes i sammenheng med omsøkte tilbygg.
Det totale byggets størrelse og dominans. Man ønsker å unngå store
bygninger som dominerende i det øvrige landskapet.
Eventuelle effekter på landskapets art eller karakter.
Spørsmålet om bruksendring er nevnt både i verneplanen og forvaltningsplanen, som
et moment som kan tillegges vekt ved vurdering av søknad om tilbygg.
Vurdering
Bygningen som ønskes utvidet, ligger i et åpent naturpreget landskap ca åtte meter fra
sjøen ved Flekksundet nordvest på Flekkerøy. Bygningen som ble tillatt i 1973 framstår
som et enkelt bygg med enkle fasader. Det er ei brygge på ca 30 m2 i stranda like
nedenfor hytta, sannsynligvis etablert på 1970-tallet. Området er generelt lite preget av
bebyggelse. Det er kun en annen bygning av lignende størrelse med brygge i
Flekksundet.
Det er ikke registrert viktige kulturminner, naturtyper eller sjeldne arter i området jf
naturmangfoldloven §§ 8-9. Området som skal bebygges er allerede preget av inngrep
i form av bl a overbygg. Det er ikke påvist/mistanke om sjeldne arter som kan tenkes å
bli berørt av tiltaket.
Bruksendring av tidligere lager til kombinert bruk, tilbygg og innsetting av 11 vinduer i
denne forbindelse kan tenkes å danne modell (presedens) for lignende saker og kan
dermed gi uønsket negativ samlet effekt for landskapet og allmenhetens
friluftsinteresser i landskapsvernområdet.
Innsetting av 11 vinduer og åpning for en hyttelignende bruk vil både endre bygningens
framtoning i landskapet på en vesentlig måte, og være uheldig for allmenhetens
friluftsliv i området. Bygningen vil framstå som en ny og annerledes bygning, ikke et
enkelt redskapskjul. Dette vurderes til å være i strid med intensjonen for landskapsvernet som er å ta vare på landskapet slik det framsto i 2005. Saken bryter med
hovedideen om å ta vare på landskapet slik det var ved vernevedtaket i 2005.Forholdet
til friluftslivet berøres både ved at bygningen endrer preg i retning av hytte og ved at det
åpner for en ny og mer omfattende bruk som virker ekskluderende for allmene
interesser.
Side 77
Tiltaket kan få betydning for andre lagerbygg i landskapsvernområde og dermed føre til
en problematisk samlet belastning for verneområdet. Jeg mener dette er et viktig
tilleggsmoment som gjør at det ikke bør tillates jf naturmangfoldloven § 10.
Siden innstillingen er negativ er naturmangfoldloven §§ 11-12 ikke relevant. Dersom
styret skulle velge å helt eller delvis innfri søknaden bør det presiseres krav til
kompenserende tiltak overfor allmenheten og rammer for materialbruk.
Side 78
Side 79
Side 80
Side 81
Side 82
Side 83
Side 84
Side 85
Side 86
Side 87
VERNEOMRÅDESTYRET FOR
OKSØY -RYVINGEN OG
FLEKKEFJORD
Saksfremlegg
Arkivsaksnr: 2012/3052-0
Saksbehandler: Bjørn Vikøyr
Dato: 17.12.2013
Utvalg
Verneområdestyret for Oksøy-Ryvingen og Flekkefjord
landskapsvernomr.
Utvalgssak
4/14
Møtedato
14.01.2014
Søgne - Herøya naturreservat - Oksøy -Ryvi ngen
landskapsvernområde - godkjenning av skjøtselsplan
Vedlegg
1 Herøya Søgne Ecofact høring
2 Høringsuttalelse sjøtselsplan herøya
Forvalters innstilling
Verneområdestyret godkjenner Skjøtselsplanen for Herøya og ber
verneområdeforvalter følge opp forslag til tiltak.
Saks opply sninger
Ecofact har på oppdrag fra verneområdestyret og Fylkesmannen i Vest-Agder
utarbeidet et forslag til Skjøtselsplan for Herøya i Oksøy-Ryvingen
landskapsvernområde. Det meste av Herøya er offentlig eid friluftsområde og
landskapsvernområde. Vestre del er sjøfuglreservat og forvaltes av Fylkesmannen i
Vest-Agder. En liten del av øya er eid av to familier som bor på øya.
Skjøtselsplanen legger hovedvekt på å skjøtter kystlyngheier på østre del og holde
åpent områder med hekkemuligheter for sjøfugl i vest. Det finnes tre lokaliteter av
strandeng/strandsump med sjeldne plantearter som delvis ligger inne i
landskapsvernområdet.
Konsulent Rune Søyland har skrevet utkastet til skjøtselsplanen i samråd med Bjørn
Vikøyr og Katrine Skajaa Gunnarsli.
Side 88
Skjøtselsplanen var på lokal høring i november 2013 og er korrigert i forhold til innspill
fra Naturvernforbundet og naboer (som bor på øya).
Vi er glad for å kunne legge fram en oppdatert plan som vi håper og tror lar seg
realisere. Skjøtselen er forankret i en beiteavtale mellom Thomas Pettersen og
Fylkesmannen som nå ønskes videreført med basis i skjøtselsplanen.
Vurdering
Skjøtselsplanen vurderes å være innenfor nasjonal standard og i tråd med faglige
rammer og innspill fra Miljødirektoratet før lokal høring. Den vil være et godt redskap for
god skjøtsel på Herøya.
Frittstående vedlegg: Skjøtselsplan for Herøya
Side 89
Naturvernforbundeti Søgne
Laila Haakonsen,Kvernstien51, 4640Søgne,mobil 90 688,e-post:[email protected]
Søgne,13.11.2013
Til verneområdeforvalter
Bjørn Vikøyr,
Oksøy-Ryvingenlandskapsvernområde
Kommentar til
Skjøtselsplan for Herøya – sjøfuglreservat og friluftsområde
Ecofact rapport nr. 156, v/ Rune Søyland, revidert utg. 2013
Lokalitet 8: «Aktuelt restaureringsfeltfor kystlyngheii østredel»
Kommentar: OmrådetsomNaturvernforbundeti Søgneharryddet, ligger nordfor
Mikalsmyr i «lokalitet8.» Vår overskriftharværtå ryddefor tilgjengelighetfor menneskelig
ferdsel,ikke for kystlynghei.
Lokalitet 14: «Ryddeområdefor friluftsliv.»
Kommentar: Sørsida, der«lokalitet 14» er, er sværtvær- og vindutsatt.FørEcofactrapportenforelå,ansåNaturvernforbundethelårligilandstigningsplass
sombestpånordsida
av øya ca.100møstfor defastboendessjøbu.Herfra harvi ryddetfor enkelframkommelighet
framtil Mikalsmyr og videreut mot sørsida.Åpnetoppfelt for lun «pauseplass
» for friluftsliv
innepåøya, nordfor Mikals myr. Åpnetopputsikt til og grei tilgjengelighettil østre
gravhaug.Dennegravhaugener iøynefallendefra «pauseplassen», menmåbyggesoppigjen
om denskal synesfra sjøen.Sommerflorog steingjerdeavdekket,synliggjort på
«pauseplassen
».
Frailandstigningsplassen
kanenogsåsemidtregravrøys somer ryddetfram i dagen.
Lokalitet 5: Barlindforekomst
Kommentar: I forkantav barlindområdeter entangvollmedartsmangfold.Denkunnemed
fordel værtryddetnoefor å ta bedrevarepåmangfoldet.Rapportengir inntrykk av at detikke
skalrøresnoeher.
Lokalitet 2 og 4 «Strandeng»
s.9.Om beitepresseter passendemå vurderesløpende,blant anneti forhold til gjenvekstpå
røsslyngog oppslagav lauvtrær i åpnefelter.
Strandrødtopper utsattfor sauebeite,samtidigsombådestrandrødtoppog dverggyldener
avhengigav tråkkslitasjefor godespireforhold.
Kommentar: Ikke settverkenstrandrødtoppeller dverggyldenpå«lokalitet2 og 4»
sommeren2012. Betryggendeat sammenhengen
mellombeitetrykk og artsmangfoldskal
følgesoppårlig.
Henvisertil Forskrift for landskapsvernområde
§ 2 Formål, sisteledd: Allmennhetenskal
ha mulighet til naturopplevelsergjennomutøvelseav tradisjoneltog enkeltfriluftsliv med
liten grad av teknisktilrettelegging.
I «naturopplevelse»
ligger ogsåopplevelseav naturmangfold.
Hilsen Laila Haakonsen
Side 90
Side1 av 1
Fra: Jorunn Stie[[email protected]]
Dato: 28.11.2013 21:32:08
Til: Vik yr, Bj rn
Tittel: h ring sj tselsplan her ya
omr de 10iflg kartet (maskinhogst) kjempebra.
hele omr de 6 og litt av omr de 12 . Enn
G y se grav r
. Anbefaler at resten av kvist brennes og at ved
strangler fjernes f r mer hogging.
Ny hogging i omr de 12 i disse dager. Regner med det er under oppsyn?
minken gjorde rent bord hos fiskem kene p matsk rodden i sommer.
Lite ung planter av gran.
Veldig mye ung planter av furu over hele ya.
Mvh. Arne Johnsen, Helge Stie og Jorunn Stie
Side 91
file://fmvapdf01/PDFDocProc$/EPHORTE/62/505000.HTML
19.12.2013
VERNEOMRÅDESTYRET FOR
OKSØY -RYVINGEN OG
FLEKKEFJORD
Saksfremlegg
Arkivsaksnr: 2012/3055-0
Saksbehandler: Bjørn Vikøyr
Dato: 19.12.2013
Utvalg
Verneområdestyret for Oksøy-Ryvingen og Flekkefjord
landskapsvernomr.
Utvalgssak
5/14
Møteplan verneområdesty ret 2014
Forvalters innstilling
Verneområdethar følgendesamlingeri 2014:
StyremøteFylkeshuset14. januarkl 1000-1130
Informasjonsmøtemed Rådgivendeutvalg14. januarkl 1130-1530
Opplæringseminarmed RådgivendeutvalgFarsundresort xxxxkl 1130- xxxxkl1200.
StyremøteFarsundresort xxxxkl1200-1300.
StudieturKosterxx – xxmai
Styremøtei løpet av studieturenxxmai
StyremøteFlekkefjord16.septemberkl 0900-1400
StyremøteFylkeshuset25. novemberkl 0900-1400
Saks opply sninger
Styret ønsker å gjennomgå vedtatt møteplan for 2014 som gølger på nytt:
Fylkeshuset11.februarkl 0900-1600,inkludert opplæring.
Søgne8. april kl 0900-1400
Flekkefjord10.juni kl 0900-1400
Mandal16. septemberkl 0900-1400
Fylkeshuset25.novemberkl 0900-1400(enst).
Side 92
Møtedato
14.01.2014
VERNEOMRÅDESTYRET FOR
OKSØY -RYVINGEN OG
FLEKKEFJORD
Saksfremlegg
Arkivsaksnr: 2012/3055-0
Saksbehandler: Bjørn Vikøyr
Dato: 19.12.2013
Utvalg
Verneområdestyret for Oksøy-Ryvingen og Flekkefjord
landskapsvernomr.
Utvalgssak
6/14
Møtedato
14.01.2014
Verneområdestyretsopplæringseminar 2014
Forvalters innstilling
Verneområdest
yret invitererRådgivendeutvalg,Miljødirektoratet,Fylkesmanneni Vest-Agder
og administrativekontaktpersoneri kommunenetil opplæringseminar
påFarsundresortfra kl
1130xx – 1200xx 2014.Seminaretvil fokuserepårammerfor forvaltningsplanlegging,
bevaringog drift av kystlandskapene
, og besøki kystlandskapene.
Saksopplysninger
Verneområdest
yret ønskerå avholdeet opplæringseminar
i februar/mars2014medfokuspå
revisjonav forvaltningsplanenefor Oksøy-Ryvingenog Flekkefjordlandskapsvernområder.
Gjeldendeforvaltningsplanerble utarbeideti 2006-08 og godkjentav direktoratet(nåværende
Miljødirektorat)i 2010.
Verneområdest
yret haretterforslagfra verneområdeforvalter
vurdertfølgendetemaer som
aktuelleå prioriterei planene:Informasjon,tilretteleggingfor friluftsliv, husdyrbeiting,slått,
referanseområder
(utenhusdyrbeiting),avfallsrydding,overvåking.
UtvalgsmedlemLaila HåkonsenharforeslåttfokuspåForskning/undervisning/overvåking
og
friluftsliv/reiseliv/besøkstrategisomtemaeri forvaltningsplanene.
Og hunharforeslåttfølgende
temaerfor opplæringseminaret:
Erfaringerfra referanseområdet
påBergenesetog
Kystlandskapenes
«historie»i forhold til husdyr og vegetasjon,synspunkterpånåtidog
framtidig bruk.
Miljødirektoratetønskeret meraktivt arbeidmedbesøksforvaltningi nasjonalparkerog store
landskapsvernområder
og menerdettebør inn i forvaltningsplanene.
Vurdering
Jegserdetsomønskelig å fokuserepårammerfor forvaltningsplanlegging
en, bevaringog drift
av kystlandskapene
og besøki kystlandskapene
.
Side 93
Statusfor verneområdesty
ret (bolk 1 – innledning)kl 1230-1330
Det er naturligå startemedtre korteinnledningerom statusog generelleutfordringersettfra
styreleder,enrepresen
tantfra Miljødirektoratetog enfra Fylkesmannen.
Mål og rammerfor forvaltningsplanlegging(bolk 2) kl 1330-1500
Jegkanikke seat deter vesentligemanglervedplanenesomtilsier omfattendeendringer.
Planenekanmedfordel forbedrespåkvalitet i forhold til tiltak for å fremmenaturmangfoldetog
naturopplevelser.
Det er ønskeligå få enavklaringpåform og innholdpådereviderteplanene.
Jegmenerhovedtilnærmingenbørværeat eksisterend
e planerbørleggestil grunn,og at vi først
og fremstleggeropptil enoppdatering.Jegforeslårenbolk påseminaretmedkorte
innledningerfra direktoratet,engrunneierrepresentant
i rådgivendeutvalg,en
organisasjonsrepresentant
i rådgivendeutvalgog verneområdeforvalter
. Hver innlederbørsvare
påfølgendespørsmål:
Hvorfor er forvaltningsplanleggingviktig? Hva ønskervi å oppnåmedplanleggingen?
Diskusjonmedfokuspå hvaønskervi å oppnåmedforvaltningsplanleggingen.
Bevaringog drift av kystlandskapene(bolk 3 – dag1) 1500-1800 – inkludertengodpause
Kystlandskapenes
«historie»i forhold til husdyrog vegetasjon
. Hva er godemål for
bevaring?Hvordanmåleat vi arbeideri riktig retning?– mulig foredragsholder:Ellen
Svalheim,BioforskMidt Norge
Hvilke naturkvaliteterer registrerti landskapsvernområdet
på Flekkerøy.Hva kantrue
dissekvalitetene,og hvilkeskjøtselstiltaker nødvendigefor å bevarenaturmangfoldeti
disselokalitetenei et langsiktigperspektiv? mulig foredragsholder:PålKlevan,
Fylkesmannensmiljøvernavdeling
Erfaringer fra restaureringav kystlyngheipå Bergeneset,Flekkerøy– mulig
foredragsholder:Carl Erik Kilander, Statensnaturoppsy
n
Utfordringer for å oppnågodbevaringgjennomlandbruksdrifti kystlandskapet–
grunneierrepresentanter
i rådgivendeutvalgforeslårforedragsholder
Diskusjon: Hvilke tiltak/temamåprioriteresi forvaltningsplanenefor få godbevaringog
målrettetdrift i kystlandskapene?
Førmiddag:Presentasjon
av den"lokalehvalfangsthistorien
" (1800-1900)
Middag1930
Ettermiddag:Fugleliveti Lister– mulig foredragsholdernaturveilederJonas
Langbråten,Lista fuglestasjon
Besøki kystlandskapen
e (bolk 4 – dag 2) 0830-1100
Hvordanbør kystlandskapetpresenteresfor besøkende?– mulig foredragsholder:Heidi
Sørvig,Visit Sørlandet
Utfordringer i forhold til friluftsliv og turismefor landbruksdrifti kystlandskapet–
grunneierrepresentanter
i rådgivendeutvalgforeslårforedragsholder
Eksemplerpå godtilretteleggingsomkanværeaktuellei våreverneområder– mulig
foredragsholder
: Olaf LandsverkStatensnaturoppsy
n
Kommunensstrategifor tilretteleggingfor besøki landskapsvernområde
t på Flekkerøy–
mulig foredragsholderTrondJohanson,Kristiansandkommune
Side 94
Kommunensstrategifor tilretteleggingfor besøki Flekkefjordlandskapsvernområde
–
mulig foredragsholderSverreThele,Flekkefjordkommune
Læringi kystnatur? Mulig foredragsholder
- naturveilederGretheHillersøy, Østfold
Diskusjon: Hvilke tiltak/temamå prioriteresi forvaltningsplanenefor å settegode
rammerfor bærekraftig læring,friluftsliv og turismei kystlandskapene?
Ingen foredragsholdere
er forespurti påventeav avklaringav programog tidspunktfor
seminareti verneområdesty
ret 14. januar.
Side 95
ST 7/14 Eventuelt
Side 96

Vergelijkbare documenten